Fallskjermhopping er en luftsport der utøveren hopper ut fra store høyder, ofte fra fly, svever i fritt fall, utløser en fallskjerm og lander på bakken. Fallskjermhopp er også en militær utøvelse og sikkerhetsøvelse i nødsituasjoner for flygere. I dag benyttes vingfallskjerm både til hoved- og reserveskjerm.
Andre-Jackues Garnerin gjennomførte det første fallskjermhopp fra en varmluftballong i 1797. Teknologien omkring fallskjermhopping ble utviklet militært som sikkerhetsutstyr ved ballongflygning og i fly. Senere ble også soldater sluppet ut fra fly i fallskjerm i militære operasjoner. På Rena i Østerdalen trenes fallskjermjegere ved Hærens jegerkommando.
Som idrettsgren har fallskjermhopping utviklet seg siden 1930-årene. Deltakelse i fallskjermsport krever en grundig utdannelse i form av kurs drevet etter strenge sikkerhetsbestemmelser, derunder opplæring i pakking av skjermer. Hopperne er alltid utstyrt med to fallskjermer som fungerer uavhengig av hverandre, en hovedskjerm og en reserveskjerm.
De første amatørkonkurranser i fallskjermhopping foregikk i Sovjetunionen i 1930-årene, og etter andre verdenskrig ble sporten særlig utviklet i Frankrike og USA. Det første offisielle VM i presisjonshopping og stilhopping ble arrangert i 1951. Det første VM i formasjonshopping ble arrangert i 1975. Fallskjermsport er organisert i Det internasjonale luftsportforbundet, Fédération Aéronautique Internationale (FAI).
Norsk fallskjermsport kom i organiserte former ved opprettelsen av Fallskjermklubben i Norsk Aero Klubb i 1963, og det første NM ble arrangert i 1964. Fallskjermsport er nå en egen seksjon i Norges Luftsportsforbund, stiftet i 1971, som er medlem av Norges idrettsforbund og olympiske komité.
Riksanlegget for fallskjermhopping i Norge ligger på Østre Æra ved Rena i Østerdalen. Det åpnet i 1986, og eies og drives av NLF.
Formasjonshopping. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
| Øvesle | Beskrivelse | Forkortelser (engelsk) |
|---|---|---|
| Presisjonshopping | Landing så nær som mulig til et mål på bakken | |
| Stilhopping | Program i fritt fall med svinger og saltoer | |
| Freeflying | Program i fritt fall med ulike stillinger (for eksempel hodet ned, flocking og sitflying) | |
| Formasjonshopping | Formasjoner i fritt fall | RW (Relative Work |
| Kalottformasjonshopping | Lage formasjoner med andre hoppere | CRW |
| Kalottmanøvrering | Manøvrering av kalottformasjoner | Swooping |
| Big-ways | Formasjonshopping med mange hoppere som alle ligger i X-stilling | |
| Vertikal Formasjonshopping | Formasjonshopping med high-speed freeflying | VRW |
| Wingsuit performance flying | Fallskjermhopping med en dress som gir ekstra løft | |
| Freestyle fallskjermhopping | FS (Free Style) |
| Øvelse | Beskrivelse |
|---|---|
| BASE hopping | Hopping fra bygninger, antenner, bruer og klipper |
| Blade running | En slags slalåm med fallskjerm |
| Skysurfing | Fallskjermhopping med et brett stroppet til beina |
| Speed skydiving | Den hurtigste ikke-motoriserte sport, med hastigheter over 500 km/t |
| Motorisert fallskjermhopping |
| Øvelse | Beskrivelse |
|---|---|
| HALO | High-altitude military parachuting |
| Trehopping | Hopp fra lav høyde med landing i skog eller jungel |
| Para-ski | Fallskjermhopping med ski |
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.