Bedriftsidrett, idrett innen bedrifter, yrkesgrupper, fagforeninger og offentlige etater, drevet som et alternativ til de enkelte særforbunds tilbud. Innen bedriftsidrett arrangeres det konkurranser i de fleste idretter, hvor aktive idrettsutøvere ikke har anledning til å delta. Aktive er utøvere som siste halvår har deltatt i ordinære idrettskonkurranser i samme eller beslektede idretter. Unntak fra denne regelen er breddearrangementer som turrenn på ski og mosjonsløp på bena, hvor det er aldersklasser, slik det generelt er i bedriftsidrett (inndelt i 5-årsklasser). Det er ellers egne klasser for bedriftsidrettsutøvere i mange ordinære konkurranser, f.eks. i Holmenkollstafetten. Etter fylte 30 år er skillet mellom aktive og bedriftsutøvere opphevet.

Bedriftsidrettens viktigste oppgave er likevel å organisere mosjons- og trimarrangementer på arbeidsplassene og blant grupper som har liten kontakt med den ordinære idrettsbevegelsen. Her legges det først og fremst vekt på aktivisering, helse og trivsel, bl.a. gjennom familiemosjon, pensjonistmosjon, pausegymnastikk og idrettsmerkeprøver.

Allerede rundt 1910 satte fagbevegelsen idrett og friluftsliv på programmet og dannet egne idrettsforeninger. Arbeidernes Idrettsforbund, stiftet 1924, hadde som prioritert oppgave å utvikle bedriftsidretten, og det opprettet et eget bedriftsidrettsutvalg 1931. Etter idrettssamlingen fortsatte bedriftsidretten som utvalg under Norges Idrettsforbund (NIF), før Norges Mosjons- og Bedriftsidrettsforbund (NMBF) ble stiftet 1957. Handikapidrett ble administrert av et utvalg i bedriftsidrettsforbundet til Norges Handicapidrettsforbund ble eget særforbund i NIF 1971. Sjømannsidrett er en form for bedriftsidrett som tidligere var statlig organisert gjennom Velferdstjenesten for handelsflåten.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.