egeisk kultur

Egeisk kultur. Løveporten i Mykene.

Av /KF-arkiv ※.

Egeisk kultur. Fra venstre: Harpespiller og mannshode fra Kykladene (ca. 2500 f.Kr.), mugge i brent leire fra Troja II, løvehode i gull fra Mykene.

Helt til høyre et leirkar dekorert i Kamaresstil fra Kreta.

Av /KF-arkiv ※.

Egeisk kultur. En del av Knossos-anlegget på Kreta. Murer og søyler rekonstruert av Arthur Evans.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marmorstatuett som forestiller en sittende lyre- eller harpespiller. Fra Keros i Kykladene, omkring 2500 f.Kr.Det greske arekologiske museum, Aten.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Egeisk kultur er en samlebetegnelse for de forhistoriske (prehellenske) kulturer på øyene i Egeerhavet, Kreta, det greske fastlandet, Lilleasias vestkyst og store deler av Makedonias og Trakias kystland. Utforskningen av egeisk kultur tok til med Heinrich Schliemanns utgravninger i Troja i 1870-årene; siden er et overveldende rikt materiale kommet for dagen, blant annet ved utgravninger i Knossos på Kreta.

Faktaboks

uttale:

eg'eisk

også kjent som:

aigeisk kultur

Det egeiske området synes å ha blitt forholdsvis sent bebodd. Bare i de aller dypeste lagene på enkelte funnstasjoner i Nord- og Mellom-Hellas og i Knossos på Kreta mangler metallgjenstander helt. På Kykladene mangler ethvert spor av neolittikum (yngre steinalder). I Thessalia er det fra yngste steinalder funnet tallrike spor etter en primitiv bebyggelse, på slettene ved Volobukta og i elvene Sperkheios' og Peneios' dalfører. Viktig er det at vi allerede i dette tidsrommet, både i Sesklo og Dimini ved Volobukta, finner eksempler på hus av megaron-typen (hovedrom og forhall), som senere skulle spille en så viktig rolle i fastlandets arkitektur.

Tidens viktigste verktøy var økseblad av lokale steinarter, for det meste typer som svarer til Nordens spiss- og buttnakkede økser. Av flint, men særlig av obsidian (en glassaktig, vulkansk steinart som forekommer på øya Melos), lagde man skjæreredskaper (kniver og sager). Et vitnesbyrd om at den greske steinalderen fra europeisk synspunkt er temmelig sen, er forekomsten av leirkar, som finnes i store mengder allerede i de eldste lag, for eksempel på Kreta.

I en særstilling står keramikken fra Thessalia, som har en helt avvikende karakter. En eldre gruppe med røde og svarte lineære mønstre malt på hvitgul grunn kalles etter det første funnsted for Sesklo-vare; en yngre gruppe, som allerede tilhører tidlig metalltid (tredje årtusen fvt.), med mer uregelmessige mønstre i gulhvitt på rød eller svart bunn, kalles på samme måte for Dimini-vare; lignende keramikk er også funnet i Boiotia, Fokis og Korakou ved Korinth; nordover viser den tilknytningspunkter til funn fra Bosnia, Romania og Sør-Russland.

Kulturområder

Fra metalltidens begynnelse må man regne med disse kulturområdene:

  1. Kreta
  2. Kykladene med Lilleasias vestkyst
  3. Det egentlige Hellas (fastlandet)
  4. Thessalia

Periodisk inndeling

På Kreta mente arkeologen Arthur Evans på grunnlag av stratigrafiske iakttagelser og de tallrike funn å kunne inndele tidsrommet mellom steinalder og jernalder i tre store perioder, som han etter sagnkongen Minos på Kreta kalte Early, Middle og Late Minoan (tidlig-, mellom- og senminoisk tid), hvert avsnitt delt i tre underavdelinger. Med temmelig stor sikkerhet lar dette skjema seg stille opp:

  • Tidlig-minoisk tid I, II, III – ca. 3000–2100 fvt.
  • Mellom-minoisk tid I, II, III – ca. 2100–1700 fvt.
  • Sen-minoisk tid I, II, III – ca. 1700–1200 fvt.

Dette skjemaet har med enkelte tillempninger også latt seg anvende for andre deler av det egeiske området; for øyenes vedkommende brukes da periodebetegnelsen kykladisk, for fastlandet betegnelsen helladisk kultur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg