Egeisk kultur. En del av Knossos-anlegget på Kreta. Murer og søyler rekonstruert av Arthur Evans.

SCODE. begrenset

Marmorstatuett som forestiller en sittende lyre- eller harpespiller. Fra Keros i Kykladene, omkring 2500 f.Kr.Det greske arekologiske museum, Aten.

Lars Mæhlum. begrenset

samlebetegnelse for de forhistoriske (prehellenske) kulturer på Egeerhavets øyer, Kreta, det greske fastland, Lilleasias vestkyst og store deler av Makedonias og Trakias kystland. Utforskningen av egeisk kultur tok til med Heinrich Schliemanns utgravninger i Troja i 1870-årene; siden er et overveldende rikt materiale kommet for dagen, bl.a. ved utgravninger i Knossos på Kreta. Det egeiske område synes å ha blitt forholdsvis sent bebodd. Bare i de aller dypeste lag på enkelte funnstasjoner i Nord- og Mellom-Hellas og i Knossos på Kreta mangler metallgjenstander helt. På Kykladene mangler ethvert spor av neolittikum. I Thessalia er det fra yngste steinalder funnet tallrike spor etter en primitiv bebyggelse, på slettene ved Volobukta og i elvene Sperkheios' og Peneios' dalfører. Viktig er det at vi allerede i dette tidsrom, både i Sesklo og Dimini ved Volobukta, finner eksempler på hus av megarontypen (hovedrom og forhall), som senere skulle spille en så viktig rolle i fastlandets arkitektur.

Tidens viktigste verktøy var økseblad av lokale steinarter, for det meste typer som svarer til Nordens spiss- og buttnakkede økser. Av flint, men særlig av obsidian (en glassaktig, vulkansk steinart som forekommer på øya Melos), lagde man skjæreredskaper (kniver og sager). Et vitnesbyrd om at den greske steinalderen fra europeisk synspunkt er temmelig sen, er forekomsten av leirkar, som finnes i store mengder allerede i de eldste lag, f.eks. på Kreta. I en særstilling står keramikken fra Thessalia, som har en helt avvikende karakter. En eldre gruppe med røde og svarte lineære mønstre malt på hvitgul grunn kalles etter det første funnsted for Sesklo-vare; en yngre gruppe, som allerede tilhører tidlig metalltid (3. årtusen), med mer uregelmessige mønstre i gulhvitt på rød eller svart bunn, kalles på samme måte for Dimini-vare; lignende keramikk er også funnet i Boiotia, Fokis og Korakou ved Korinth; nordover viser den tilknytningspunkter til funn fra Bosnia, Romania og Sør-Russland. Fra metalltidens begynnelse må man regne med disse kulturområdene: 1) Kreta. 2) Kykladene med Lilleasias vestkyst. 3) Det egentlige Hellas (fastlandet). 4) Thessalia. På Kreta mente arkeologen Arthur Evans på grunnlag av stratigrafiske iakttagelser og de tallrike funn å kunne inndele tidsrommet mellom steinalder og jernalder i tre store perioder, som han etter sagnkongen Minos på Kreta kalte Early, Middle og Late Minoan (tidlig-, mellom- og senminoisk tid), hvert avsnitt delt i tre underavdelinger. Med temmelig stor sikkerhet lar dette skjema seg stille opp:

Tidlig-minoisk tid I, II, III – ca. 3000–2100

Mellom-minoisk tid I, II, III – ca. 2100–1700

Sen-minoisk tid I, II, III – ca. 1700–1200

Dette skjema har med enkelte tillempninger også latt seg anvende for andre deler av det egeiske område; for øyenes vedkommende brukes da periodebetegnelsen kykladisk, for fastlandet betegnelsen helladisk kultur.

Se også egeisk, minoisk kultur, Lilleasia og Hellas - forhistorie

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.