Nordtrønderbunad – mann – Store norske leksikon

Mannsbunaden lages i to utgaver, i blått med stutt trøye og bukse, og i svart med lang jakke og bukser.

Mannsbunad fra Nord-Trøndelag

Av Dino Makridis/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Variant av kvinnebunaden, med silkeliv og applikert stakk.

Kvinnebunad fra Nord-Trøndelag

Av Dino Makridis/Norsk bunadleksikon.

Lisens: Begrenset gjenbruk

Mannsbunaden fra Nord-Trøndelag er utarbeidet av Hjørdis Halmøy Floan, og ble satt i produksjon i 1948. Den har utgangspunkt i gamle klesplagg fra første del av 1800-tallet, men er ikke nøyaktig kopiert etter slike plagg.

Faktaboks

Draktområde: Nord-Trøndelag, Trøndelag
Bunadskategori: Kategori 4

Etter at kvinnene hadde fått sin egen Nordtrønderbunad før andre verdenskrig, ble det etterspørsel etter mannsbunad etter krigen. Hjørdis Halmøy Floan lagde denne bunaden med utgangspunkt i plagg som var bevart på Ner-Roel på Inderøya. Johan Dreiers draktbilder fra Nord-Trøndelag var også med på å inspirere til utforming av bunaden. Stilmessig bærer den blå bunaden med seg overgangen fra rokokko til empire, på begynnelsen av 1800-tallet.

Bunaden lages i dag i to utgaver: den blå som ble lansert i 1948, og den svarte som kom på 1950-tallet. Trøye og bukse og hodeplagg er ulikt for de to variantene, mens skjorte, vest og sølv er likt. Den svarte bunaden bærer med seg preg fra empiremote i vesten, mens bukse og trøye og hatt hører hjemme helt mot slutten av 1800-tallet. Slike plagg har altså historisk ikke vært brukt sammen.

Bunadene tilvirkes i dag av tredje og fjerde generasjon i familien.

Draktdeler

Trøye

Den blå bunaden har halvsid trøye i vadmel, med ståkrage og slag. Den er dobbeltspent med seks par knapper, men kneppes ikke. Ved ermesplittene er det to knapper. Foran er trøya skåret på skrå mot nederkanten, og dette trekket peker sammen med de utenpåliggende lommeklaffene bakover mot moten på 1700-tallet. Den høye kragen bærer preg av empire fra begynnelsen av 1800-tallet.

Den svarte bunaden har knesid trøye i vadmel, med ståkrage og slag. Fasongen på trøya minner mest om såkalte bonjour-frakker fra slutten av 1800-tallet. Bunadtrøya har imidlertid fått ståkrage og blanke knapper, noe som ikke var i bruk på bonjouren. Trøya er dobbeltspent med sju par knapper, og det er videre knapper ved lommeklaffene og ermesplittene.

Vest

Vesten er håndvevd eller maskinvevd med smale tverrstriper. Den har ståkrage og slag, og er dobbeltspent med seks par knapper. Den har to lommer på framstykkene. Foran er den fôret, mens ryggen er i enkelt linstoff.

Bukse

Den blå bunaden har knebukse i vadmel. Den har klaff som kneppes til linninga foran med tre knapper. Ved kneet er det tre knapper og ei spenne.

Den svarte bunaden har langbukse i vadmel, med klaff som kneppes til linninga foran med fem knapper.

Skjorte

Bunadskjorta er i hvitt lin, med påtegnet frisømbroderi på halskrage og ermelinninger. Broderiet på kragen er på utsida rundt nakken, og på innsida foran, slik at det vises når skjorta brettes ned i snipp. I knapphullene i kragen festes en sølvknapp. Broderimønsteret er fra Verdal. Til den svarte bunaden brukes hvite strømper.

Strømper og bånd

Til den blå bunaden brukes naturhvite strikkestrømper og strømpebånd i mange farger. Til den svarte bunaden brukes hvite strømper.

Hodeplagg

Til den blå bunaden brukes rød strikket topplue, til den svarte brukes svart flosshatt.

Metall

Halsknappen med heng er lagd etter gamle forbilder. Videre er mansjettknapper, knespenner og alle knappene på trøye, vest og bukse i sølv.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Bunader fra Trøndelag

Barbro Storlien