Oppdalsbunad (mann)

Rokokkoens mannstrøye har store, utenpåliggende lommeklaffer med dekorerte knapphull og knapper. Til bunaden er det lagd ei rød slik trøye i vadmel, lokalt kalt raudtrøye, kopiert etter ei trøye ved Oppdal Bygdemuseum. Den følger kroppen tett i bolen, og ermene er fasongsydde og trange. Den er enkeltknept med store messingknapper og grønne knapphull.

I 2021 ble det lansert en blå variant av trøya. Det er ikke bevart plagg i denne fargen, men oppdalingen i Johannes Senns Norske nationale Klædesdragter (1812) har på seg en blå vest eller trøye under gråfrakken.

Til bunaden er det kopiert en såkalt kjol som lokalt blir kalt gråfrakk. Den er kopiert etter en gråfrakk fra Vindal i Storlidalen. Frakken er i sauehvit vadmel med grønne kanter og prikkestingdekor. Den har store messingknapper og grønne knapphull. Frakken er sid, og har det samme rokokkopregede snittet som raudtrøya og vesten. Denne trøya viser tydelig slektskapet med draktskikken i Nord-Gudbrandsdalen.

Vesten er kopiert etter en vest som skal ha tilhørt en proprietær fra Oppdal. Nå er vesten i Trøndelag Folkemuseums eie. Vestestoffet har også dannet utgangspunkt for stakken til kvinnebunaden. Det er lagd i et stoff med linrenning og ull i innslag, med breie striper i rødt og grønt, og smalere striper med mønstereffekter i blått og gult, vevd i tavlebragd. Vesten er dobbeltknept, med store messingknapper. Den er skrådd ut foran, og møtes i to skjøter i ryggen. Framstykker og rygg har samme stoff. Vesten er krageløs, men har slag.

Bunadvesten lages i dag slik at den ikke kan kneppes igjen, men dette har ikke rot i den tradisjonelle draktskikken.

Bunadbuksa lages i svart vadmel eller lyst skinn. Det er ei knebukse med klaff som kneppes til linninga med messingknapper. Ved kneet er det fem knapper og ei spenne. Skinnbuksa er dekorert med stiliserte ranker over kneet, kopiert etter ei skinnbukse fra skysstasjonen på Drivstua. I tillegg er det bevart ei bukse ved Oppdal Bygdemuseum som er uten slik dekor.

Utenpå trøya kan en spenne et belte. Ved Oppdal Bygdemuseum er det bevart flere belter fra den aktuelle tidsperioden. De varierer fra brede lærbelter med preget dekor til sydde belter i stoff, kantet med skinn. Beltene lukkes foran med to smale remmer og to spenner.

Skjorta er kopiert etter ei skjorte ved Oppdal Bygdemuseum. Den er sid og har høy krage. Som dekor har den tagger på kragen og håndlinningene samt brodert såkalt lusestige eller ei enkel rose ved halssplitten.

Til bunaden er det lansert hvite eller blå, glattstrikkede strømper som holdes oppe med mangefargede strømpeband.

Det er sterk tradisjon for strikkeluer i trøndelagsbygdene, og lua til denne bunaden er mørkeblå med rød kant, lagd slik Ola J. Rise beskriver den i Oppdalsboka. Innvendig er den mørkeblå, og det heter seg at en snudde lua med den mørkeblå sida ut om en skulle vise sorg.

Til bunaden brukes et mangefarget silketørkle. Det knytes rundt den høye skjortekragen som så brettes ned.

Det brukes en halsknapp med heng, i sølv. Knappen har utgangspunkt i gammelt lokalt draktsølv, men har gått fra å være knapp til å festes som nål på bunaden. Denne festes i skjortekragen. Knapper på vest, trøye og bukse, samt spennene på buksa er i messing.