Borgerbunad fra Trøndelag

Trøyetypen har fått mange ulike navn, og kalles blant annet både spælfrakk og snippkjole. Originalen som er utgangspunktet for bunadtrøya, fins ved Trøndelag Folkemuseum. Spælfrakken er dobbeltspent med messingknapper, den er rett avskåret foran og går ned i lange skjøter bak. Den har nedbrettet krage og slag. Ermene er vide øverst, slik at de har en liten puff, men er ellers smale og ettersittende. Dette er et motetrekk fra cirka 1820. Spælfrakken lages i mørkeblått ullstoff.

Originalen til vesten er i dag ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Stoffet i vesten er nøyaktig kopiert til denne bunaden. Det er et silkestoff med mørkeblå bunn og grønt mønster. Mønsteret har symboler som ei klippe der det er hugget inn XVII MAI (17. mai), på klippa sitter en fugl, og i bakgrunnen stiger sola opp. Under klippemotivet er det to kryssede greiner. Vesten har en liten ståkrage og er enkeltspent med knapper trekt med vestestoffet. Ryggen er i lin, og har knyteband til å regulere vidda med.

Til bunaden hører ei langbukse i svart ullstoff. Den er kopiert etter ei bukse ved Inderøya Folkemuseum. Buksa har smal klaff, høy linning og rette bein. I motebildet i Norge først på 1800-tallet var langbuksene den store nyheten. Mellom 1800 og 1820 ble knebukser og langbukser brukt side om side, men etter hvert gikk de som fulgte moten, helt over til langbukser.

Det er ei brodert linskjorte til bunaden. Den har ståkrage og breie håndlinninger med broderi. Skjorta er kopiert etter ei skjorte fra Melhus.

Det er lansert svart hatt til bunaden. Dette er en filthatt som ofte kalles sjupottshatt eller pottehatt, avhengig av størrelsen. Den har litt innsvingt pull og moderat brem. Slike hatter var svært moderne og var i bruk over nesten hele landet på 1800-tallet. Hatten var et uunnværlig klesplagg for den motebevisste borgeren.

I halsen brukes et skjerf i offwhite silke, som knytes som ei sløyfe eller en knute rundt skjortekragen. Slike skjerf var forløpere for det moderne slipset.

Det brukes ulike halsknapper i sølv til bunaden. Noen har rot i gamle halsknapper fra Trøndelag, og festes i knapphull i skjortekragen. Andre er lagd som moderne nåler med inspirasjon fra gamle knapper uten lokal tilknytning. Alle knappene er doble, slik at skjortekragen ikke overlapper hverandre foran. I tillegg er mansjettknappene i sølv, og en kan gjerne bruke lommeur med sølvlenke til bunaden. Knappene i trøye og bukse er i messing.