Borgerbunad fra Trøndelag

Borgerbunad fra Trøndelag
/Norsk bunadleksikon.

Vesten er kopiert etter en såkalt konstitusjonsvest eller 17. mai-vest.

Borgerbunad fra Trøndelag
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

Borgerbunaden fra Trøndelag har utgangspunkt i klesskikken blant borgerskapet i Norge tidlig på 1800-tallet. En del av disse ønsket å vise nasjonalt sinnelag gjennom måten de kledde seg på, og vesten til denne bunaden er et slikt produkt. Den ble kalt 17. mai-vest eller konstitusjonsvest fordi den har nasjonale symboler vevd inn i mønsteret. Resten av bunaden er kopiert etter motepregede klær fra Trøndelag fra først på 1800-tallet.

Det er Husfliden i Trondheim som står bak bunaden. Den er lagd etter Bunad- og folkedraktrådets prinsipper for rekonstruksjon, i det at alle plagg er kopiert etter tilsvarende gamle plagg fra samme område og tidsperiode. Likevel skiller bunaden seg fra andre bunader ved at den tar utgangspunkt i borgerskapet i en by, og deres klestradisjoner.

Draktdeler

Trøye

Trøyetypen har fått mange ulike navn, og kalles blant annet både spælfrakk og snippkjole. Originalen som er utgangspunktet for bunadtrøya, fins ved Trøndelag Folkemuseum. Spælfrakken er dobbeltspent med messingknapper, den er rett avskåret foran og går ned i lange skjøter bak. Den har nedbrettet krage og slag. Ermene er vide øverst, slik at de har en liten puff, men er ellers smale og ettersittende. Dette er et motetrekk fra cirka 1820. Spælfrakken lages i mørkeblått ullstoff.

Vest

Originalen til vesten er i dag ved Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum. Stoffet i vesten er nøyaktig kopiert til denne bunaden. Det er et silkestoff med mørkeblå bunn og grønt mønster. Mønsteret har symboler som ei klippe der det er hugget inn XVII MAI (17. mai), på klippa sitter en fugl, og i bakgrunnen stiger sola opp. Under klippemotivet er det to kryssede greiner. Vesten har en liten ståkrage og er enkeltspent med knapper trekt med vestestoffet. Ryggen er i lin, og har knyteband til å regulere vidda med.

Borgerbunad fra Trøndelag, vest
.

Bukse

Til bunaden hører ei langbukse i svart ullstoff. Den er kopiert etter ei bukse ved Inderøya Folkemuseum. Buksa har smal klaff, høy linning og rette bein. I motebildet i Norge først på 1800-tallet var langbuksene den store nyheten. Mellom 1800 og 1820 ble knebukser og langbukser brukt side om side, men etter hvert gikk de som fulgte moten, helt over til langbukser.

Skjorte

Det er ei brodert linskjorte til bunaden. Den har ståkrage og breie håndlinninger med broderi. Skjorta er kopiert etter ei skjorte fra Melhus.

Hodeplagg og halstørkle

Det er lansert svart hatt til bunaden. Dette er en filthatt som ofte kalles sjupottshatt eller pottehatt, avhengig av størrelsen. Den har litt innsvingt pull og moderat brem. Slike hatter var svært moderne og var i bruk over nesten hele landet på 1800-tallet. Hatten var et uunnværlig klesplagg for den motebevisste borgeren.

I halsen brukes et skjerf i offwhite silke, som knytes som ei sløyfe eller en knute rundt skjortekragen. Slike skjerf var forløpere for det moderne slipset.

Metall

Det brukes ulike halsknapper i sølv til bunaden. Noen har rot i gamle halsknapper fra Trøndelag, og festes i knapphull i skjortekragen. Andre er lagd som moderne nåler med inspirasjon fra gamle knapper uten lokal tilknytning. Alle knappene er doble, slik at skjortekragen ikke overlapper hverandre foran. I tillegg er mansjettknappene i sølv, og en kan gjerne bruke lommeur med sølvlenke til bunaden. Knappene i trøye og bukse er i messing.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg