Kvinnebunad fra Namdalen
/Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Namdalen

Bunaden har et rokokkopreget skjøteliv. Hodeplagget er ei svart rynkelue.

Kvinnebunad fra Namdalen
Av /Norsk bunadleksikon.
Kvinnebunad fra Namdalen
/Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunaden fra Namdalen ble skapt på midten av 1950-tallet, av Kaia Severeide i Rørvik. Den bygger på bevart draktmateriale fra ulike plasser i Namdalen, men er ikke nøyaktig kopiert etter de gamle plaggene. Det er rike tradisjoner for blokktrykk på tekstiler i Trøndelag, og det er nettopp den trykte stakken som er bunadens sterkeste særpreg.

Faktaboks

Fasongen på livet til bunaden hører hjemme i rokokkoperioden på slutten av 1700-tallet, men holdt seg en del steder på landsbygda i Norge til innpå 1800-tallet. På grunn av livet er det lett å gjenkjenne denne bunaden som en typisk rokokkopåvirket bunad.

Draktdeler

Liv

Originalen til bunadlivet er fra Overhalla, og er et skjøteliv av rokokkotypen. Bunadlivet lages i et rødt damasklignende stoff i bomull og rayon. Det har to oppsplittede skjøter foran, og to motfolder i ryggen. Livet lukkes foran med to utenpåliggende sølvhekter ved midja og ei skjult hekte øverst.

Stakk

Forbildet til stakken befinner seg i dag i Paul Woxengs samlinger på Rørvik i Vikna. Det er en grønn ullstakk med påtrykt mønster. Bunadstakken er også grønn med svart mønster. Den er foldelagt med glatt fangstykke og motfolder bakover mot et rynkeparti midt bak. Langs nederkanten har den synlig rød skoning. Det er uvisst om den gamle stakken har vært en understakk eller en overstakk. For øvrig regner en med at stakker med rynkeparti midt bak er fra tida rundt 1850 og seinere.

Skjorte

Bunadskjorta har utgangspunkt fra Grong. Det er broderi på hals og håndlinninger samt på bærestykkene på skuldrene på bunadskjorta, og den lages i hvitt lin.

Lomme

Den gangen bunaden ble utarbeidet, fant en ikke noen gamle lommer fra Namdalen. Derfor lagde de lomme i samme stoff som livet, med en innfelt trekant av svart fløyel som i lua. Lommelåsen ble i utgangspunktet lagd i messing, og lages nå i messing eller sølvplett.

Hodeplagg

Det hører lue til bunaden. Den har utgangspunkt i ei lue fra Nordli. Bunadlua lages i svart fløyel med svarte band i silke til å knyte under haka. Typen er ei rynkelue, med glatt pannestykke og rund pull som er tett rynket til pannestykket slik at den står opp fra hodebunnen. Pullen er også rynket i nakken. Slike luer var i bruk over store deler av landet på 1800-tallet, og det er registrert mange slike i Nord-Trøndelag.

Tørkle

Det brukes halstørkle til bunaden. Det var lansert tre ulike tørklær: to var svarte med broderte ranker i flere farger, men disse er ikke lenger i produksjon. I tillegg har det alltid blitt brukt svart silketørkle. Lenge var det vanskelig å skaffe silketørklær, men de som hadde gamle slike, tok dem i bruk. Derfor er det fortsatt svarte tørklær med lange frynser som føres til denne bunaden. Historisk hører disse tørklærne hjemme i en seinere tidsperiode enn rokokkolivet.

Ytterplagg

I nyere tid er det lagd en kep til bunaden. Den er i svart ullstoff og lukkes med ei sølvhekte i halsen.

Understakk og strømper

Understakken lages i svart bomull. Den har rynkekappe nederst. Det brukes røde strømper til bunaden.

Metall

Det er lagd eget sølv til bunaden. Det består av mansjettknapper, ei lita halssølje, ei større bringesølje og hektene i livet samt hekte til kepen. Alt sølvet har utgangspunkt i gjenstander fra Woxengs samlinger på Vikna. Lommelåsen ble i utgangspunktet lagd i messing, men lages nå alternativt i messing eller sølvplett.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg