Kvinnebunaden fra Fosen bygger på bevart draktmateriale fra første halvdel av 1800-tallet. Plaggene er nøyaktige kopier av tilsvarende gamle plagg. Det hersker imidlertid litt usikkerhet omkring hvordan de ulike plaggene ble brukt. Bunadprosjektet er ikke regnet som avsluttet, og nye varianter kan tas opp etter hvert som kildematerialet øker.
Faktaboks
Det er Solfrid Steigen Aune som står bak rekonstruksjonen, og hun gjorde bunadprosjektet til hovedfagsoppgave ved Statens lærerhøgskole i forming. Draktplaggene kommer fra ulike steder på Fosenhalvøya. Dette kyststrøket hadde god kontakt med omverdenen, og moteimpulsene har satt tydelig preg på klesdrakta. Rett før midten av 1800-tallet var det biedermeier som var rådende retning, og vi finner igjen trekk av slike moteplagg i bunaden.
Diskusjonen om hvor representativt bilde bunaden gir av drakttradisjonene, går på om stakken har vært brukt som overstakk eller understakk, og at det ikke er fullt samsvar mellom alderen på enkeltplaggene og tidsperioden bunaden forsøker å speile. Lomma er eldre enn resten av bunaden, mens halstørkleet og forkleet er fra andre halvdel av 1800-tallet, og dermed yngre enn trøya.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.