Fosenbunad

Det ble registrert ei trøye fra Fosen under feltarbeidet som danner bakgrunn for bunaden, og denne trøya er kopiert. Den er i svart silkerips, med linfôr. Bolen følger livet tett og går ut i ei foldelagt kappe nedenfor livlinja. Trøya lukkes foran med skjulte hekter og et knyteband. Ermene er vide øverst, med legg over skuldrene, og smalner ned mot håndleddet. Her avsluttes de med et fløyelsband som kneppes utenpå ermet med to knapper.

Under registrering av gamle plagg fra Fosen kom det fram to liv. Det ene er kopiert til bunaden, og det er i håndvevd, rødt ullstoff. Livet går til livlinja og ned i stakken. Foran lukkes det med skjulte hekter. Det var sjelden at livet ble båret synlig i den perioden bunaden har opprinnelse i – trøya var fast tilbehør til klesdrakta.

Det ble registrert ti stakker, deriblant en brurestakk som var del av et helt antrekk med trøye, liv og stakk. Dette skal angivelig være brukt i 1815. Stakken som er valgt til bunaden, er en vattert stakk i kamgarnkvalitet. Vatteringene er gjort for hånd med lintråd og former rutemønster på stakken. Det er usikkert hvordan disse vatterte stakkene ble brukt, men de har nokså sannsynlig vært understakker. Til bunaden brukes den imidlertid som overstakk.

Det hører serk til bunaden, som lages enten i lin eller bomull. Serken rekker til knærne og har vidde i nederdelen, slik at den blir som en ekstra understakk. Den er uten krage i halsen og holdes sammen med ei sølje i halssplitten. Det er hvitsømsbroderi på skulderstykker og håndlinninger.

Forkleet til bunaden er i silke eller trykt bomull. Det er foldelagt til ei smal linning som festes i livet. Forkleet er nesten like sidt som stakken.

Det er kopiert to lommer til bunaden. Den ene er i ull og fløyel og har en håndlagd metallknipling på framstykket. Den andre er lagd i et brokadelignende stoff. Lommelåsen er en kopi av en lås fra 1796, i messing.

Det er kopiert ei rynkelue til bunaden. Denne har glatt pannestykke som skrår ned over ørene og avsluttes med et knyteband som knytes under haka. Pullen er rund, og rynket til pannestykket. Den er også rynket i nakken, med ei snor.

Ugifte kvinner bruker lue i bomull med trykt mønster, mens gifte har svart lue i silke. De gifte knyter et silketørkle rundt lua, slik at det dekker pannestykket.

Det brukes silketørkle i mange ulike farger og med ulike mønstre til bunaden. Felles for alle er at de har lange frynser, noe som egentlig er yngre enn den perioden resten av bunaden har røttene sine i. Tørkleet legges rundt nakken og knytes løst over bringa.

Det brukes ei sølje til å holde sammen serken i halsen. Den fins i litt ulike varianter, med det trønderske særpreget er at de er hvelvede og sirkelformede, med heng formet som solhjul. Det fins også hjerteformede søljer med lokal forankring. Lommelåsen er i messing.