Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Skånland er en kommune i Troms fylke, sørøst for Harstad. Skånland omfatter fastlandet øst for Tjeldsundet/Vågsfjorden, mellom Astafjorden i nord og grensen mot Nordland i sør. I øst strekker kommunen seg til fjellområdene mellom Grovfjorden og fjorden Gratangen.

Skånland ble opprettet som kommune 1926 ved utskilling fra Trondenes; da hadde kommunen 2370 innbyggere. Sine nåværende grenser fikk Skånland 1964 da kommunen ble utvidet østover ved innlemmelse av Astafjord. Samtidig ble Skånlands område sørvest på øya Rolla med 143 innbyggere overført til Ibestad.

Skånland grenser til Harstad i Tjeldsundet i vest og til Ibestad i Astafjorden i nord. For øvrig grenser den til Gratangen i øst, Narvik og Evenes i sør og Tjeldsund i sørvest, de tre sistnevnte kommunene i Nordland.

Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske fjellkjeden (se kaledonske orogenese) og består hovedsakelig av omdannede, sedimentære bergarter. De lavereliggende partiene vest i kommunen består av marmor og dolomitt, bergarter som forvitrer lett og gir godt jordsmonn. Øst for dette dominerer hardere bergarter som glimmerskifer og glimmergneis. Her finner en et sterkt iserodert, til dels svært berglendt landskap med fjell opptil 1306 moh. (Skittendalstinden) like nord for grensen til Evenes.

En tredel av kommunens areal er skogkledt; det meste av dette er produktiv skog. Skånland har en kystfuruskog som er blant de best bevarte nord for Saltfjellet. Kommunen har tre naturrreservater, alle i lavlandet: Tennvatn og Myrvatn i sørvest, begge våtmarksområder med rik vegetasjon og viktige som hekkeplass for fugl, og Balteskarvatnet i nordøst, et verdifullt område med kystfuruskog.

Bosetningen i Skånland viser en klar konsentrasjon til de sørvestre delene av kommunen, sørvest for en linje Tennevika–Nord-Kvitfors. Her bor 64 prosent av kommunes befolkning (2018). For øvrig bor 17 prosent langs Astafjorden (mellom Tennevika og munningen av Grovfjorden) og 19 prosent rundt Grovfjorden øst i kommunen.

Skånland har to tettsteder (folketall 2017): administrasjonssenteret Evenskjer (785) på østsiden av Tjeldsundet lengst vest i kommunen og Grov (400), sentrum i den tidligere Astafjord kommune, ved Grovfjorden i nordøst. Til sammen bor 39 prosent av kommunens befolkning i tettsteder mot 71 prosent i fylket som helhet (2017).

Etter siste krig har folketallet i Skånland stort sett vist tilbakegang; unntaket er 1970- og første del av 1980-tallet og perioden etter 2009. Lavest lå folketallet i 2009 (2841 innbyggere) med en 23 prosent lavere befolkning enn i 1946 (etter dagens grenser). Etter 2009 har imidlertid folketallet igjen vist vekst, og i tiårsperioden 2008–2018 økte det med gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig mot 0,7 prosent i Troms som helhet.

Jord- og skogressursene i Skånland utgjør grunnlaget for det betydelige landbruket i kommunen, med husdyrhold som viktigste driftsform. Det er ellers noe potet- og grønnsakdyrking. Skogsdriften i kommunen er i fylkesmålestokk betydelig, og Skånland har om lag halvparten av skogavvirkningen til salg i fylket. Fiske spiller en klart mindre rolle i Skånland enn i Sør-Troms ellers. Samlet har primærnæringene seks prosent av arbeidsplassene i kommunen (2015). Det drives ellers noe fiskeoppdrett.

Industrien har 13 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 18 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Klart viktigste industribransje er verkstedindustrien med 86 prosent av industriens sysselsetting; i denne sammenheng merkes særlig bygging og reparasjon av fiskebåter i Grov. For øvrig har trelast-/trevareindustri og næringsmiddlelindustri henholdsvis ni og fire prosent av sysselsettingen i industri (2014).

Ellers merkes en relativ høy andel av arbeidsplassene i kommunen i næringen varehandel/overnattings- og serveringsvirksomhet, noe som avspeiler en betydelig turisttrafikk i kommunen, likeledes Evenskjers betydning som handels- og servicesenter.

I Skånland er det bygget ut to vannkraftverk, Helleren og Skoddeberg, begge i Rensåvassdraget. De har en samlet maksimal ytelse på 9,2 MW og midlere årsproduksjon på 36,7 GWh.

Av de yrkesaktive i Skånland har 45 prosent arbeid utenfor kommunen (2015), hvorav 22 prosent i Harstad, i alt 14 prosent i nabokommunene i sør (Narvik, Evenes og Tjeldsund) og to prosent i Tromsø.

Kommunen har gjennom utbygging av samferdselen fått en stadig mer sentral beliggenhet. E 10, som går gjennom vestre del av kommunen, forbinder Skånland med E 6 i Bjerkvik i Narvik, og via Tjeldsundbrua med Rv. 83 og Harstad. Langs Astafjorden i nord går Fv. 825 som knytter E 6 innenfor Gratangsbotn sammen med E 10 ved Tjeldsundbrua.

Like sør for kommunegrensen mellom Skånland og Evenes og omtrent midtveis mellom Harstad og Narvik ligger Harstad/Narvik lufthavn Evenes.

Skånland har et relativt stort samisk innslag i befolkningen, og det er aktive miljøer basert på samisk språk og kultur.

Handelsstedet på Evenskjærene grodde frem fra slutten av 1860-årene, og stedet ble snart det økonomiske sentret for distriktet. Den sentrale beliggenheten ved Tjeldsundet medførte at Evenskjer tidlig fikk fast anløp av kystruteskip. Likevel hadde det gamle handelsstedet allerede like etter 1900 utspilt sin rolle, og etter første verdenskrig vokste det frem en tettbebyggelse noe opp fra havnen, i området rundt Skånland kirke, i dagens tettsted. Da Skånland 1926 ble opprettet som kommune, ble Evenskjer kommunesenter.

Skånland har kraftverkmuseum i Helleren kraftverk. På gården Søndre Steinsland er et tradisjonelt klyngetun der tre av bygningene inngår i et museumsanlegg som drives i regi av Sør-Troms museum.

Skånland hører til Troms politidistrikt, Trondenes tingrett og Hålogaland lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Sør-Troms regionråd sammen med Gratangen, Harstad, Ibestad, Kvæfjord, Lavangen og Salangen.

Skånland kommune tilsvarer de tre soknene Astafjord, Skånland og Tovik i Trondenes prosti (Nord-Hålogaland bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Skånland til Senjen og Tromsø fogderi i Tromsø amt.

For statistiske formål er Skånland kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 14 grunnkretser:

  • Skånland: Boltås, Breistrand, Trøssemark, Kjønna, Skånland/Bø/Elvenes, Kvitnes/Lilleskånland
  • Astafjord: Sandstrand/Tennevik, Tovik/Sandmark, Rensa, Djupvik, Holtet/Miklevoll, Laberg, Saltvann, Grov/Stræte

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en svart navar mot en gull bakgrunn. Dette bygger på båtbyggertradisjonen i området som sannsynligvis strekker seg helt tilbake til vikingetiden da Sigurd Slembe lot bygge sine båter på Helleren i Grovfjord.

Navnet. Første ledd kan være norrønt skán, 'skorpe', her brukt om hardt, skarpt jordsmonn. Sisteleddet land sikter her til 'flatt lende ved vann'.

  • Hansen, Lars Ivar: Astafjord bygdebok, Historie, 2000-2003, 2 b., isbn 82-995411-0-7, Finn boken
  • Lysaker, Trygve: Trondenes bygdebok, b. 1: Gårdshistorie for Skånland herred, 1956, Finn boken
  • Meyer, Tore: Astafjord bygdebok, Nøkkelbind, 1992, 4 b., isbn 82-91257-00-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.