Faktaboks

Luis Buñuel

Luis Buñuel Portolés

Uttale
bunjuˈel
Født
22. februar 1900, Calanda, Aragon, Spania
Død
29. juli 1983, Mexico by
Luis Buñuel

Luis Buñuel sammen med Catherine Deneuve under innspillingen av Dagens skjønnhet fra 1967.

Av /KF-arkiv ※.

Luis Buñuel var en spansk filmregissør. Han var virksom i Frankrike og Mexico, og kjent for sin beske kritikk av samfunn og kirke.

Han vokste opp i Zaragoza. I Paris kom Buñuel tidlig i kontakt med Henri Breton, ble medlem av den surrealistiske avantgarden, og laget sammen med Salvador Dalí de to provokatoriske filmene Un chien andalou (Den andalusiske hund, 1928) og L'Âge d'or (Gullalderen, 1930). Etter dokumentarfilmen Las Hurdes (1932), som til musikk av Brahms fortalte kompromissløst om den sosiale elendigheten i en underutviklet spansk fjellandsby, virket han som produsent i Madrid.

Da Franco kom til makten, innså Buñuel at han ikke kunne realisere sine filmideer i Spania. Etter en kort tid i Hollywood slo han seg 1947 ned i Mexico, hvor han laget en rekke filmer. Av særlig betydning er Los olvidados (Samfunnets stebarn, 1950) med sin skarpe, usentimentale skildring av barn fra slummen.

Men det var i slutten av 1950-årene at Buñuel for alvor skapte seg et navn. Den religionskritiske filmen om presten Nazarín (1958) fikk internasjonal distribusjon. I Cannes i 1961 fikk han stor oppmerksomhet med den pessimistiske og antireligiøse Viridiana (1961), om en ung nonne som slipper tiggerne inn i sin korrupte onkels hus. Han befestet sin posisjon med El ángel exterminador (Morderengelen, 1962), en utleverende skildring av deltakerne i et finere selskap som er blitt innestengt og isolert.

De påfølgende filmene, blant annet Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok, 1964), Tristana (1970) og Le Charme discret de la bourgeoisie (Borgerskapets diskrete sjarm, 1972), sørget for kontinuerlig internasjonal oppmerksomhet rundt Buñuels navn. Hans to siste filmer ble Le Fantôme de la liberté (Frihetens fantom, 1974) og Cet obscur objet du désir (1977). Viktig manusmedarbeider på de fleste av de senere filmene var Jean-Claude Carrière.

Buñuels filmer kjennetegnes knapt av noe personlig filmspråk, men hans kritiske holdning til myndighetene, kirken og borgerskapet gis en direkte og provokatorisk form som er umiddelbart gjenkjennelig. Begjær og seksualitet formidles usentimentalt og direkte. Gjennom karrieren beholdt filmene et preg av surrealisme, ikke minst gjennom absurdistiske og drømmeaktige sekvenser. Han skrev selvbiografien Mitt siste sukk (1982, norsk utgave i 2000).

Et utvalg spillefilmer

År Tittel I hovedrollene
1928 Un chien andalou (Den andalusiske hund) Pierre Batcheff, Simone Mareuil, Luis Bunuel, Salvador Dali
1930 L'Age d'or (Gullalderen) Gaston Modot, Lya Lys, Max Ernst, Pierre Prévert.
1950 Los olvidados (Samfunnets stebarn) Alfonso Mejía, Roberto Cobo, Estela Inda, Miguel Inclán
1951 Subida al cielo Esteban Márquez, Lillia Prado
1952 El bruto Pedro Armendáriz, Katy Jurado
1952 Robinson Crusoe Dan O'Herlihy, Jaime Fernández
1952 El Arturo dé Cordova, Delia Garcés
1953 Abismos de pasión Irasema Dilian, Jorge Mistral
1953 La illusion viaja en tranvia Fernando Soto Mantequilla, Carlos Navarro, Lilia Padro
1956 La Mort en ce jardin Georges Marchal, Simone Signoret, Charles Vanel, Michel Piccoli
1958 Nazarín Francisco Rabal, Marga López, Rita Macedo
1960 The Young One Zachary Scott, Bernie Hamilton
1961 Viridiana Silvia Pinal, Fernando Rey, Francisco Rabal, Margarita Lozano
1962 El ángel exterminador (Morderengelen) Enrique Rambal, Lucy Gallardo, Silva Pinal, Claudio Brook
1964 Le Journal d'une femme de chambre (En kammerpikes dagbok) Jeanne Moreau, Georges Géret, Michel Piccoli
1965 Simon del desierto Claudio Brook, Silvia Pinal, Hortensia Santovena
1967 Belle de jour (Dagens skjønnhet) Catherine Deneuve, Geneviève Page, Francisco Rabal
1969 La Voie lactée Paul Frankeur, Laurent Terzieff, Edith Scob, Delphine Seyrig, Michel Piccoli
1970 Tristana Catherine Deneuve, Fernando Rey, Franco Nero, Lola Gaos
1972 Le Charme discret de la bourgeoisie (Borgerskapets diskrete sjarm) Fernando Rey, Paul Frankeur, Delphine Seyrig, Bulle Ogier, Stephane Audran, Jean-Pierre Cassel, Julien Bertheau, Michel Piccoli
1974 Le Fantõme de la liberté (Frihetens fantom) Jean-Claude Brialy, Monica Vitti, Michel Lonsdale, Julien Bertheau, Jean Rochefort, Michel Piccoli, Adolfo Celi
1977 Cet obscur objet de désir Fernando Rey, Carole Bouquet, Angela Molina, Julien Bertheau

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Aranda, Francisco: Luis Bunuel : a critical biography, 1975, isbn 0-436-09711-7
  • Baxter, John: Buñuel, 1994, isbn 1-85702-179-7
  • Braad Thomsen, Christian: Luis Buñuel : oskuldens terrorist, 1993, isbn 91-88282-18-x
  • Buñuel, Luis: An unspeakable betrayal : selected writings of Luis Buñuel, 2002, isbn 0-520-23423-5
  • Edwards, Gwynne: The discreet art of Luis Buñuel : a reading of his films, 1982, isbn 0-7145-2754-8
  • Evans, Peter William: The films of Luis Buñuel : subjectivity and desire, 1995, isbn 0-19-815906-4
  • Kinder, Marsha, red.: Luis Buñuel's "The discreet charm of the bourgeoisie", 1999, isbn 0-521-56831-5
  • Mellen, Joan, red.: The world of Luis Buñuel : essays in criticism, 1978, isbn 0-19-502399-4
  • Sandro, Paul: Diversions of pleasure : Luis Buñuel and the crises of desire, 1987, isbn 0-8142-0439-2

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg