Robinsonade er en roman eller fortelling etter mønster av Daniel Defoes roman Robinson Crusoe fra 1719.
Faktaboks
- Uttale
- robinsonˈade
Robinson Crusoe inspirerte en rekke forfattere. Tyskeren Johann Gottfried Schnabel (1692–1758) skrev Die Insel Felsenburg (1731) og lanserte sjangerbegrepet «robinsonade» for fortellinger (slik som hans egen) som bruker Defoes roman som forelegg.
Eksotiske eventyr som lot hovedpersonene og leserne oppleve oppdagelser, mestring og følelse av suverenitet var populært i victoriatiden, den europeiske imperialismens tidsalder i siste halvdel av 1800-tallet. Til sjangeren hører Robert M. Ballantynes Koralløya (1857, norsk 1952), Jules Vernes Den hemmelighetsfulle øya (1875, norsk 1876) og O.V. Falck-Ytters Haakon Haakonsen. En norsk Robinson (1869).
I utvidet forstand kan alle bøker hvor hovedpersonen(e) må overleve under isolerte forhold, beskrives som robinsonader. I Kristian Elster d.y.'s Den ensomme øy (1921) må guttene klare seg noen uker på ei øy i fjellheimen. I flere av Leif Hamres bøker kombineres nordnorsk natur, flyging og kamp mot naturkreftene.
Blant nyere anti-idylliske robinsonader kan nevnes Goldings Fluenes herre (1954), Sven Wernströms De hemmeliges øy (1966), Michel Tourniers Vendredi ou les limbes du Pacifique (1967), og J.M. Coetzees Foe (1986).
Ordet brukes også om et liv eller eventyrlige opplevelser som minner om Robinson Crusoes.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.