Vekkelse betegner i kristen språkbruk menneskets overgang fra vantro, det vil si manglende religiøs tro, til gudstro og bevissthet som sin egen synd. Livet i vantro betraktes som en åndelig søvn eller død som man vekkes opp fra, derav betegnelsen «vekkelse».

Vekkelse er vesentlig et protestantisk begrep med utgangspunkt i 1700-tallets pietisme og med senere utforming gjennom 1800-tallets vekkelsesbevegelser.

Vekkelseskristendommen legger stor vekt på omvendelse, ofte med sterke følelsesopplevelser, fokus på Bibelen som religiøs og etisk autoritet og et radikalt forandret livsmønster. Norsk kirkeliv ble på 1800-tallet i stor grad preget av folkelige vekkelsesbevegelser. Rundt 1800 oppstod blant annet en haugiansk vekkelse etter Hans Nielsen Hauge og senere den johnsonske vekkelse etter Gisle Johnson.

Vekkelser er fortsatt en levende tradisjon, særlig innenfor protestantismen i USA og i det globale sør.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.