Juan Fernandéz-øyene er en chilensk øygruppe i det sørøstlige Stillehavet, 648 833 kilometer vest for Chile og byen Valparaiso. Arealet er på 99,6 km², med 900 innbyggere (2012). Eneste tettbebyggelse er San Juan Bautista.
Nasjonalsangen er den chilenske: ‘Dulce Patria, recibe los votos’ (‘Kjære fedreland, ta imot løftene’).
Navnet er etter den spanske sjøfareren Juan Fernández.
Juan Fernández-pelssel var ansett utryddet, ble gjenoppdaget i 1965 og teller nå omkring 16 000 voksne dyr. Her er en hunnsel med unge.
Pelssel med unge av Island Conservation. CC BY NC ND 2.0
Trebregner av Patricio Novoa Quezada. CC BY NC 2.0
Øyene er av vulkansk opprinnelse og kuperte med mange høydedrag, daler og bukter, og utgjør topper av en undersjøisk fjellkjede. Mange steder stuper kysten bratt ned i havet.
De tre største øyene er Robinson Crusoe-øya (også kjent som Isla Más a Tierra) på 48,9 km², som er hovedøya og ligger nærmest Sør-Amerikas fastland, Santa Clara på 2,2 km² sørvest for Robinson Crusoe-øya og Alejandro Selkirk-øya (Isla Más Afura) på 47,9 km² og 180 km vest for Santa Clara. I tillegg er det noen små øyer, blant annet Islote Juananga rett nord for Robinson Crusoe-øya. Høyeste punkt er Cerro de Los Inocentes på Alejandro Selkirk-øya, 1329 meter over havet.
Øyene har et subtropisk middelhavsklima som modereres av sørvestlige passatvinder og den kalde nordgående Humboldtstrømmen øst for øyene. Temperaturvariasjonene er 3-34 ºC; årsgjennomsnitt er 15,4 ºC. Det er kjøligere i høyden og av og til frost på Robinson Crusoe-øya. Årlig nedbør er på 1081 mm. Det er mest nedbør i vintermånedene mai-august og den faller nesten daglig ovenfor 500 meter over havet. De vestlige lesidene på Robinson Crusoe-øya og Santa Clara er overveiende tørre.
Floraen og faunaen er i stor grad egenartet med en stor andel endemiske (stedegne) arter, og øygruppen regnes som en egen økoregion. På grunn av isolert beliggenhet er det relativt få landplante- og landdyrearter. Den marine flora og fauna ligner mer den som finnes i det sentrale og sørlige Stillehavet på grunn av den biogeografiske barrieren Humboldtstrømmen danner mellom øyene og fastlandet.
Det er 209 arter av karplanter, hvorav 126 er endemiske. Fra 0 til 400 meter over havet finnes subtropisk tørr skog, fra 400 til 600 meter er det lavere fjellskoger og øvre fjellskoger over 600 meters høyde. Tregrensen ligger på 950 meter. Robinson Crusoe-øya har mest enger på 0-300 meter, innførte arter av busker på 100-300 meter, høyvokst skog på 300-500 meter, og fjellskoger fra 500-700 meters høyde. Her overtar trebregner til 750 meters høyde og høyere er det buskskog. Santa Clara er preget av gressenger.
Det er ingen opprinnelige landpattedyr. Blant annet rotter og geiter er innført. Juan Fernández-pelssel var ansett utryddet, ble gjenoppdaget i 1965 og teller nå omkring 16 000 voksne dyr.
Det finnes en truet endemisk art av kolibri og de totale hekkebestandene av to arter av stormfugler. Magellan-pingvin hekker på Robinson Crusoe-øya.
De fleste av de tallrike fiskeartene er endemiske. Det drives fiske på og eksport av den endemiske Juan Fernández-klippehummeren.
Av de 900 innbyggerne bor 800 (88,9 prosent) i San Juan de Bautisto, en tettbebyggelse med lave hus i Cumberland-bukta på nordøstkysten av Robinson Crusoe-øya, og 100 innbyggere (11,1 prosent) bor andre steder. Det er 536 menn og 364 kvinner (2012). De fleste er av europeisk, mest spansk, britisk og tysk opprinnelse.
Språket er spansk.
Juan Fernández-øyene er en chilensk kommune i provinsen Valparaiso. Kommunestyret ledes av en ‘alcalde’ (borgermester) som velges hvert fjerde år.
Turisme og fiske av klippehummer og krabbe er de viktigste næringsveiene.
Valutaenhet er chilensk peso (CLP) = 100 centavos. Det finnes ingen bank, og kredittkort brukes ikke.
Forsyninger til Robinson Crusoe-øya kommer inn med skip fra Chile en gang i måneden; det går videre til Alejandro Selkirk-øya åtte måneder i året når hummerfiskere bor der. Skipet returnerer til Chile blant annet med hummer.
Det er én barneskole; videregående utdannelse tas i Chile. Det er ikke lokale radio- og fjernsynsstasjoner.
Robinson Crusoe. Tegning på tittelbladet av førsteutgaven av Defoes roman fra 1719. British Museum, London.
av Anon. Begrenset gjenbruk
Øygruppen var ubebodd da den ble oppdaget av Juan Fernández 22. november 1574. Han kalte øyene Más a Tierra, Más Afuera og Santa Clara. Øyene var tilholdssted for pirater på 1600- og 1700-tallet. I 1704 ble den skotske sjømannen Alexander Selkirk, etter en konflikt med kapteinen på seilskipet de var med, som straff etterlatt på ubebodde Más a Tierra. Selkirk var alene på øya i fire år og fire måneder, og inspirerte trolig Daniel Defoe til å skrive romanen ‘Robinson Crusoe’.
Øygruppens nøyaktige beliggenhet ble fastlagt av Alessandro Malaspina i 1790. Tidlig på 1800-tallet ble Más a Tierra brukt som straffekoloni. Juan Fernández-øyene ble en chilensk koloni i 1895. I 1915 ble den tyske krysseren ‘Dresden’ etter en kortvarig strid med britiske kryssere senket ved Mas a Tierra.
Parque National de Archipiélago de Juan Fernández ble opprettet i 1935 og dekker 93 km². Øygruppen ble et UNESCO biosfærereservat i 1977.
I 1966 fikk Más Afuera det nye navnet Alejandro Selkirk-øya og Más a Tierra navnet Robinson Crusoe-øya. Kommunen ble opprettet i 1979. I 2007 øygruppen fikk status som spesialterritorium i Chile. En tsunami i 2010 førte til 16 dødsfall og ødeleggelse av mye av San Juan de Bautista, men tettstedet ble gjenoppbygd. I 2011 falt et fly i havet etter to mislykte landingsforsøk på Robinson Crusoe-øya; alle 21 om bord omkom.
I oktober 2017 ble det i havområdet omkring øygruppen opprettet en marin nasjonalpark som med et areal på 485 000 km² er den største på det amerikanske kontinent. Det bærekraftige klippehummer-fisket opprettholdes.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.