Øyene er av vulkansk opprinnelse og kuperte med mange høydedrag, daler og bukter, og utgjør topper av en undersjøisk fjellkjede. Mange steder stuper kysten bratt ned i havet.
De tre største øyene er Robinson Crusoe-øya (også kjent som Isla Más a Tierra) på 48,9 km², som er hovedøya og ligger nærmest Sør-Amerikas fastland, Santa Clara på 2,2 km² sørvest for Robinson Crusoe-øya og Alejandro Selkirk-øya (Isla Más Afura) på 47,9 km² og 180 kilometer vest for Santa Clara. I tillegg er det noen små øyer, blant annet Islote Juananga rett nord for Robinson Crusoe-øya. Høyeste punkt er Cerro de Los Inocentes på Alejandro Selkirk-øya, 1329 meter over havet.
Floraen og faunaen er i stor grad egenartet med en stor andel endemiske (stedegne) arter, og øygruppa regnes som en egen økoregion. På grunn av isolert beliggenhet er det relativt få landplante- og landdyrearter. Den marine flora og fauna ligner mer den som finnes i det sentrale og sørlige Stillehavet på grunn av den biogeografiske barrieren Humboldtstrømmen danner mellom øyene og fastlandet.
Det er 209 arter av karplanter, hvorav 126 er endemiske. Fra 0 til 400 meter over havet finnes subtropisk tørr skog, fra 400 til 600 meter er det lavere fjellskoger og øvre fjellskoger over 600 meters høyde. Tregrensen ligger på 950 meter. Robinson Crusoe-øya har mest enger på 0–300 meter, innførte arter av busker på 100–300 meter, høyvokst skog på 300–500 meter, og fjellskoger fra 500–700 meters høyde. Her overtar trebregner til 750 meters høyde og høyere er det buskskog. Santa Clara er preget av gressenger.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.