Rekonstruerte kvinnebunader fra Numedal

Hodeplaggene til bunaden er kopiert etter bevarte hodeplagg. En er usikker på om variasjonene viser sivil stand, geografisk tilknytning eller om de er uttrykk for to tidsperioder.

Rekonstruerte kvinnebunader fra Numedal
Av /Norsk bunadleksikon.
Bunaden med trøye
Av /Norsk bunadleksikon.
«Ældre Dragt fra Numedal».
Av .
De rekonstruerte bunadene i samme positur som på Tønsbergs draktbilde
Av /Norsk bunadleksikon.
Snittet i trøya følger snittet i livet, slik at skjælingene blir liggende over hverandre i ryggen
Av /Norsk bunadleksikon.

Artikkelstart

De rekonstruerte kvinnebunadene fra Numedal er rekonstruert av Gunhild Aasen basert på tre ulike tidsperioder. Det meste av materialet består av bevarte plagg fra Øvre Numedal, men kildene tyder på at draktskikken var nokså lik i hele dalføret på slutten av 1700-tallet og første delen av 1800-tallet. Bunadene er nøyaktig ­kopiert etter gamle plagg, og arbeidet er utført i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet. Bunaden fikk uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet høsten 2005.

Draktskikken i Numedal har blitt gransket og presentert i flere omganger. Målfrid Grimstvedt har skrevet magistergradsavhandling om siste ledd av draktskikken for kvinner i Nedre Numedal, mens tradisjonene i Øvre Numedal først og fremst er presentert gjennom Ingebjørg Gravjords arbeid. Boka Klestradisjonar i Øvre Numedal og registreringene som ligger til grunn for den, har vært viktig i arbeidet med bunaden. Nore og Uvdal kommune fikk utført feltarbeid i bygdene Nore og Uvdal i 1984, og det har blitt utført utfyllende registreringer i regi av Bunad- og folkedraktrådet etter dette.

Rekonstruksjonen

I tillegg til bevarte plagg er både bildemateriale og skriftlige kilder trukket inn i rekonstruksjonsarbeidet. Ingebjørg Gravjord har skrevet av et omfattende skiftemateriale, noe som gir grunnlag for de ulike tidsperiodene som draktskikken deles inn i. På bakgrunn av skiftemateriale og bevart draktmateriale deler en inn den eldste draktskikken i tre perioder. Det har antagelig vært overlapping mellom periodene, og de er ikke absolutte. Den første regnes å være perioden 1750–1780, den neste 1780–1810, og den tredje 1810–1840, før de såkalte skjælingskleda tok over rundt 1840. Den yngste av disse tre periodene sammenfaller for en stor del med tidsperioden bunaden fra Rollag har hentet sitt materiale fra. Enkelte draktdeler brukes derfor om hverandre mellom disse to bunadene, men Rollagsbunaden presenteres likevel for seg sjøl her. Bunaden fra Øvre Numedal som bygger på det aller yngste materialet, den såkalte skjælingsbunaden, presenteres også for seg sjøl.

Kildene viser at det var store likhetstrekk i drakt­skikken i de nedre og øvre bygdelaga i den eldste tida en har kunnskap om. De markante skillene som kom til syne gjennom hvordan Flesberg-stakken fra Nedre Numedal og Skjælingskleda fra Øvre Numedal så ut, viser seg å være geografiske skiller som kom forholdsvis seint på 1800-tallet. Det er dermed et godt grunnlag for å se det eldste draktmaterialet under ett, og å bruke kilder fra hele dalføret som grunnlag for nye, rekonstruerte bunader. Drakt­bilder utført av Adolph Tidemand og Joachim Frich viser også dette.

Gunhild Aasen har gjennom lang tid arbeidet med bunader fra Numedal, og hun produserer i dag alle variantene av Numedalsbunader. Hun har også stått for rekonstruksjon av flere ulike damaskstoff med innvevd rosemønster. Disse stoffene er de beste kopiene av de gamle kalemankstoffene som en kan lage med moderne teknikk, og de brukes i dag til mange ulike bunader.

Ettersom Flesberg og Svene Bygdekvinnelag har rekonstruert en variant av den eldste draktskikken som de kaller Gammel Flesberg-drakt, presenteres denne for seg sjøl.

Bunadene som Gunhild Aasen har rekonstruert, er utarbeidet i samarbeid med Bunad- og folkedraktrådet, og har vært inne til vurdering fra 1994. Høsten 2005 fikk bunaden uttalelse fra Bunad- og folkedraktrådet.

Draktdeler, periode 1: 1750–1780

Kvinnebunad fra Numedal, rekonstruert etter draktskikken i tida 1750–1780
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Det er bevart noen liv fra denne tidsperioden, og fellestrekkene er at de er ettersittende i bolen og rekker ned over hoftene. I sidene er det satt inn små kiler for å gi vidde til livet nederst, og ryggsømmen er utsvingt nederst. De har rette framkanter og er lukket foran med skjulte hekter.

Til bunaden er det kopiert et slikt liv fra Nore, ett fra Rollag og ett fra Flesberg. Alle er i privat eie. Det første livet er i grønn damask, det andre i mørk blå og naturhvit kalemank, og det tredje i grønn kalemank. Livet lages også i de andre fargekombinasjonene som de rekonstruerte damaskstoffene fins i.

Trøye

Det er ikke bevart noen trøyer fra Øvre Numedal fra denne tidsperioden, men ei trøye fra Flesberg er bevart. Den har ikke vært tilgjengelig til å ta mønster av, og det ble derfor tatt utgangspunkt i snittet på livet samt tilsvarende trøyer fra samme tidsperiode, og lagd trøye etter dette.

Trøya fikk dermed samme fasong i bolen som livet, og den har i tillegg trange, fasongsydde ermer. Trøya kan lages i svart ulldamask, men regnes da ikke som ytterplagg. Den kan også lages i svart, grønt eller blått vadmel eller klede, og brukes da som utenpåplagg.

Stakk

Det mest særpregede med de eldste stakkene fra Numedal er det breie, tett rynkede partiet øverst. Det er cirka ti centimeter bredt, og striperynket – såkalt rubbekant. En regner med at de eldste stakkene har den breieste kanten, og at rubbekantene er etterlevninger av de eldre felte stakkene som gikk ut av bruk rundt 1750.

Til bunaden er det kopiert en stakk fra Uvdal. Originalen er i rød ulldamask, men det brukes svart i kopien. Nederst har bunadstakken en blågrønn, valket lerretskanting i ull. Stakken holdes oppe med vevde seler.

Skjorte

Det er registrert skjorter både med hvitsøm og kulørt broderi i Numedal. En regner med at hvitsømmen er eldre enn den kulørte, men begge brukes til bunaden. Det er kopiert broderte håndlinninger og halskrage som er i privat eie.

Forkle

Det er bevart ett forkle i gulhvitt linlerret med rødt trykk. Det er stormønstret og har motiv av påfugl, blomster og ranker. Forkleet har løpegang med snortrekk øverst. På grunn av mønsteret kalles forkleet påfuglforkle.

Dette forkleet har vært utgangspunkt for for­klærne som er i bruk til både denne bunaden og den som er fra neste periode. Til bunaden brukes både linstoff med trykt påfuglmønster og bomullsstoff med tidsriktig trykt mønster.

Hodeplagg

De eldste hodeplaggene fra Numedal har fått stor oppmerksomhet fra flere forskere. Aagot Noss har skrevet en egen artikkel om dem, kalt Hodeplagg og hodebry. En regner med at de bevarte hodeplaggene har sammenheng med det alderdommelige plagget wif, som opptrer i skriftlige kilder. I mange områder omtales slike hodeplagg som linhatt, og det er denne betegnelsen som brukes i Numedal.

Det er en viss usikkerhet rundt dette hodeplagget. Både Frich og Tidemand avbildet kvinner i lignende hodeplagg: den ene fra Nore og den andre fra Flesberg. Noen hevder at forskjellene i hodeplagg er geografisk betinget. Andre hevder at det kan dreie seg om forskjellen mellom ugift og gift kvinne, og atter andre hevder at det dreier seg om hodeplagg fra to ulike tidsperioder.

Det er kopiert samme type hodeplagg til denne og til bunaden fra den litt yngre perioden. De varierer i broderi og lengde på bakstykket, men er ellers nokså like. Det er kopiert to linhatter til bunaden: den ene er fra Nore, den andre fra Flesberg.

Plagget består av et rektangulært stykke hvitt lin med en kniplet blonde i framkant. Stoffet er lagt dobbelt, og i bakkant er det sydd til en brodert bord. Den broderte borden er sydd i smøyg og korssting med svart og burgunder silkegarn. Bak borden er det påsydd et nytt stykke lin, og dette er tett rynket på midten. Det er ei slindret trekksnor fra hver side av framkanten og i halvmåne et stykke bak det rynkede partiet. Ved å trekke i snora rynkes hode­plagget og kan formes rundt en hårtopp på bakhodet.

Lengden på bakstykket varierer på de bevarte plaggene. I tillegg til de få bevarte, komplette hodeplaggene er det også bevart flere border med tilsvarende broderi. Broderiet er utført på så tett lin at det er vanskelig å lage tilsvarende i dag.

Som alternativ til linhatten er det kopiert ei lue, ei såkalt botthue i svart silkerips med broderte blomster i flere farger. Originalen til lua er fra Veggli. Botthua består av et rundet nakkestykke som er glatt tilsydd et tilnærmet rektangulært panne­stykke. Lua brukes også gjerne til bunaden fra Rollag, og vises på bildet under omtalen av den bunaden. Botthua ble også brukt i den yngre draktperioden.

Halstørkle

Det brukes silketørkle i halsen, løst knyttet utenpå skjortekragen. Disse fins i mange ulike mønstre og farger.

Ytterplagg

Det er registrert to keper med skinnbesetning i Øvre Numedal: en fra Nore og en fra ­Rollag. Fra Flesberg er det registrert flere keper. Til bunaden er det kopiert en kep i brosjert kalemank. Originalen er i privat eie.

Understakk og strømper

Det brukes understakk i et stødig materiale. Det er kopiert en stripet understakk med brun bomullsrenning og innslag av ull i brunt. Nederst har den et flerfarget stripemønster og rød skoning. Denne er yngre enn det øvrige draktmaterialet. Det brukes svarte strømper, men disse har ikke eldre forbilder.

Metall

Det er registrert store mengder sølv i Numedal, og mange produserer også sølv med opprinnelse i det tradisjonelle materialet herfra. Noen viderefører det gamle håndverket kombinert med individuell skaperlyst, mens andre masseproduserer smykker som bare utseendemessig har fellestrekk med gamle smykker.

Til bunaden brukes gjerne ei mindre sølje i halsen, ei såkalt glibbsølje eller ansiktssølje, og eventuelt ei større sølje lenger ned i skjortesplitten. Det brukes også mansjettknapper i sølv.

Draktdeler, periode 2: 1780–1810

Kvinnebunad fra Numedal, rekonstruert etter draktskikken i tida 1780–1810
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

Det er bevart flere liv fra denne perioden, med litt ulikt utseende. Noen av dem er nokså lik de eldre livene, med eneste forskjell at de yngste er kortere. Det er lengda på sjølve livet som forkortes, mens skjøtene forblir like lange. På noen liv svinges ryggsømmen ytterligere utover og kilene i sidene blir større, slik at livene blir videre nederst.

Noen av disse livene har rette framkanter som de eldre, mens andre er skrådd eller går i ei lita bue fra halsringinga og ned til den høye livlinja, hvor det er hekter. I denne typen liv er det plass til en bringeduk, men en antar at de er blitt brukt både med og uten.

Til bunaden er det kopiert et liv i kalemank, etter et liv fra Nore.

Trøye

Det lages trøye i mørkeblått klede. Den er lagd på samme måte som trøya til bunaden fra ­periode 1.

Stakk

Det som skiller stakkene i denne perioden fra de eldre, er at den såkalte rubbekanten øverst ikke lenger er like brei. Det er kopiert en stakk i svart ullmoaré til bunaden, med 5,5 centimeter rubbekant. Originalen til denne stakken er fra Nore, men det er også bevart en stakk fra Uvdal fra denne perioden, i rød silkedamask. Snittet er kopiert, men en bruker svart eller blå ulldamask. Svart toskaftvevd ullstoff brukes også. Nederst er bunad­stakken kantet med en blågrønn, valket ullerretskant og et band, såkalt horrlandsbore. Det arbeides fortsatt med å kopiere original horrlandsbore fra Numedal. Stakken holdes oppe med vevde seler.

Skjorte

Det brukes samme type skjorte til denne bunaden som til den fra periode 1.

Forkle

Som til den eldre bunaden er det såkalte påfuglforkleet utgangspunkt for forkleet. Forkleet brukes med rødt eller blått trykk på linstoff. Som alternativ brukes trykte bomullsstoff som passer inn i tidsbildet.

Hodeplagg

De samme variantene av hodeplagg brukes til denne bunaden som til den fra periode 1.

Halstørkle

Et silketørkle i ulike farger og med ulike mønstre knytes løst utenpå skjortekragen.

Understakk og strømper

Det brukes samme type understakk og strømper til denne bunaden som til den eldste perioden.

Metall

Det brukes samme type metall til denne bunaden som til den eldste perioden.

Draktdeler, periode 3: 1810–1840

Kvinnebunad fra Numedal, rekonstruert etter draktskikken 1810–1830. Bunaden har fått kortere liv, og skjøtene eller skjælingene i ryggen har krøpet oppover. Hodeplagget i denne perioden er ei rynkepullue med pannetørkle rundt. Vi ser slektskap med bunaden fra Rollag, og dessuten kan vi ane overgangen mot de yngre skjælingskleda.

Kvinnebunad fra Numedal
Av /Norsk bunadleksikon.

Kvinnebunad fra Numedal, rekonstruert etter draktskikken 1810–1830. Bunaden har fått kortere liv, og skjøtene eller skjælingene i ryggen har krøpet oppover. Hodeplagget i denne perioden er ei rynkepullue med pannetørkle rundt. Vi ser slektskap med bunaden fra Rollag, og dessuten kan vi ane overgangen mot de yngre skjælingskleda.

Kvinnebunad fra Numedal
Av /Norsk bunadleksikon.

Liv

I denne perioden har livet blitt enda kortere, og den beskjedne buen på framkanten har nå blitt større. Materialene i livene er mye de samme som tidligere, og en må anta at en del liv er omsydd fra de eldre typene.

Til bunaden er det kopiert et liv fra Rollag. Dette er i brosjert kalemank, og til bunaden brukes de rekonstruerte stoffene med samme mønster. Til denne typen liv brukes alltid bringeduk.

Trøye

Trøyene fra denne perioden har samme snitt som livene, og i tillegg tosømsermer. Det er kopiert ei trøye fra Nore til bunaden. Den lages i svart klede og lages med eller uten band langs nederkanten og på ermene. Bunad- og folkedraktrådet har uttalt at det nok har vært kanteband på originaltrøya, og anbefaler at det også brukes til bunaden.

Stakk

En stakk fra Uvdal er kopiert til bunaden. Den er i blå ulldamask og har en smal og en brei kant av brun bomullsfløyel nederst. I den aktuelle tidsperioden hadde stakkene fått enda smalere rubbekant øverst, men ellers var fasongen den samme, med glatt fangbredde og ellers rynket.

Bringeduk

Det er bevart en del bringeduker i Numedal. Noen av dem er datert til tidlig 1800-tall. Teknikkene varierer mellom broderte, perlebroderte og bringeduker av innførte materialer som silkedamask eller kalemank. Flere slike er kopiert til bunaden. Den er dekorert med perler trædd i nett, og har svart fløyelskant øverst.

Skjorte

Det er kopiert ei linskjorte i privat eie til bunaden. Den har flerfarget korsstingsbroderi på både halskrage og håndlinninger. På originalen er det brukt både ull- og bomullsgarn, men det fins også tilsvarende skjorter som er brodert bare med ullgarn.

Forkle

Et forkle fra Uvdal er kopiert til bunaden. Forkleet er i et blandingsstoff med brun bomull i renning og rødfiolett mohairull i innslaget. Nederst er forkleet kantet med to brune fløyelskanter: en brei og en smal. Det er foldelagt til linninga øverst, og knytes med vevde forkleband.

Hodeplagg

I denne tidsperioden har den såkalte rynkelua kommet i bruk. Det er bevart mange rynkeluer i Numedal, men de fleste er yngre enn den som passer inn i denne tidsperioden. Noen rynkeluer fra denne tidsperioden er imidlertid også bevart, og ei av dem er kopiert. Den består av en rundet pull som er rynket til et glatt pannestykke slik at pullen står opp fra hodet. Lua lages i ulike mønstrete silkestoff i flere farger. Den er kopiert etter ei lue fra Rollag. Rundt pannestykket knytes et sammenbrettet silketørkle med sløyfe midt foran, såkalt panneplagg.

Halstørkle

Som til de eldre tidsperiodene brukes det også i denne perioden mangefargede silke­tørklær.

Understakk og strømper

Det brukes samme understakk som til de eldre tidsperiodene. Strømpene er svarte.

Metall

Det brukes samme type metall til denne bunaden som til de foregående tidsperiodene.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg