smøyg

Av .

Smøyg er en broderiteknikk som syes med forsting. Stingene syes over et visst antall tråder i bunnstoffet og danner geometriske mønster. Stingene går på rettsiden alltid parallelt med bunnvevens rennings- eller innslagstråder.

I Skandinavia finnes spor etter teknikken tilbake til middelalderen og i Norge finnes tekstiler til både kirkelig og verdslig bruk utført i teknikken både på ull- og linstoff. Et av de mest kjente er Høylandteppet fra Høylandet kirke i Namdalen, Trøndelag. Et annet klenodium fra middelalderen er Hulderduken fra gården Ve i Øvre Årdal som er antatt å være fra rundt år 1400. Den er i dag omtrent fire meter lang, men har antagelig vært lenger, og består av 18 border brodert med blått. Duken har ikke vært utstilt siden 1934, men oppbevares på hjemgården mens det jobbes med å lage en kopi.

I dag forbinder mange smøyg mest med rikt broderte bunadskjorter fra Telemark. Fra gammelt av ble kragene på bunadskjortene brodert i dobbelt stoff slik at broderiets vrangside var synlig inn mot halsen. Dette gav en stiv og solid krage og stadig flere går tilbake til denne måten å brodere smøyg på. Også på Vestlandet finnes smøyg i folkedrakttradisjonen, blant annet på forkleet til vinterbunaden fra Hardanger

Andre navn som brukes om teknikken er vevsøm og smettesøm.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg