Maria Lazar var en østerriksk-svensk forfatter og oversetter. Hun skrev en rekke romaner og teaterstykker på 1930-tallet, men karrieren ble avbrutt da nasjonalsosialistene kom til makten. Blant hennes mest kjente romaner er Die Eingeborenen von Maria Blut (1930).
Maria Lazar
Faktaboks
Maria Lazar
Esther Grenen (pseudonym)
- Født
- 22. november 1895, Wien
- Død
- 30. mars 1948, Stockholm
Die Eingeborenen von Maria Blut (regi: Lucia Bihler) hadde premiere på Akademietheater i Wien 20. januar 2023.
Biografi
Maria Lazar ble født i en jødisk familie i Wien. Hun gikk på den kjente reformskolen Schwarzwaldskolen, grunnlagt av pedagogen og kvinnesaksforkjemperen Eugenie Schwarzwald (1872–1940) i Wien. I 1923 giftet hun seg med den svensk-tyske journalisten Friedrich Strindberg (1897–1978), og etter skilsmissen i 1927 beholdt hun det svenske statsborgerskapet. I 1933 forlot hun Østerrike og reiste i eksil, først til Danmark, senere til Sverige. Hun ble boende i Stockholm til hun, svært syk, tok sitt eget liv i 1948.
Lazar arbeidet som oversetter fra dansk, engelsk, fransk og svensk til tysk. Hun skrev en rekke artikler til ulike aviser og tidsskrifter, også i Skandinavia.
I Wien var Lazar del av et kunstnermiljø og omgikk blant andre med Hermann Broch, Elias Canetti, Egon Fridell (1878–1938) og Helene Weigel. Da hun forlot Østerrike i 1933, reiste hun sammen med Bertolt Brecht og Helene Weigel, som hun hadde tett kontakt med senere i Stockholm. I Danmark ble hun kjent med Karin Michaëlis, som hun også oversatte til tysk. Søsteren hennes, Auguste Lazar (1887–1970), var også forfatter.
Forfatterskap
Lazars tidlige arbeider støtte på relativt liten interesse, men fra 1930 – da hun valgte det nordisk klingende pseudonymet Esther Grenen – fikk forfatterskapet et oppsving. Men dette varte kun kort tid. Som så mange andre (for eksempel Gabriele Tergit og Irmgard Keun) fikk hun forfatterkarrieren avbrutt da nasjonalsosialistene kom til makten. I eksil lyktes det henne i liten grad å nå ut, delvis på grunn av vanskelige arbeidsforhold, delvis fordi både publikasjons- og oppføringsmuligheter var sterkt begrenset. Hun ble i stor grad glemt, inntil forfatterskapet ble gjenoppdaget flere tiår etter hennes død. De første publikasjonene om hennes verk kom sent på 1980-tallet, men tekstene selv var kun i liten grad tilgjengelige. Etter 2014 har flere av bøkene hennes kommet ut i nye opplag for første gang siden 1930-tallet.
Romaner
Lazar debuterte som romanforfatter i 1920 med Die Vergiftung. Gjennombruddet kom med Der Fall Rist (1930) og Veritas verhext die Stadt (1931). Tidlig på 1930-tallet skrev hun romanmanuskriptet Die Eingeborenen von Maria Blut, som regnes som hennes hovedverk. Her beskrives framveksten av nasjonalsosialismen i et lite tettsted i Østerrike. Romanen ble først publisert posthumt, 1958 i Øst-Tyskland (DDR). I 2023 kom en ny utgave, samme år som boka ble dramatisert for teatret og uroppført på Akademietheater i Wien.
Lazar etterlot seg flere upubliserte manuskript. Blant de viktigste er romanmanuskriptet Viermal ich, skrevet på slutten av 1920-tallet. Romanen handler om fire venninner og deres kompliserte relasjoner fra første klasse til de blir voksne. Den kan leses som en adolescensroman om vennskap, sjalusi og misunnelse, men også som en roman som setter et kritisk søkelys på hvor få rollemønstre og muligheter som fantes for unge kvinner på 1920-tallet. Romanen kom ut for første gang i 2023.
Kort tid før Lazar forlot Østerrike, skrev hun romanen Leben verboten!. Teksten kom ut i en forkortet engelsk eksilutgave med tittelen No right to live (1934), og den tyske originalutgaven ble publisert for første gang i 2023.
Teaterstykker
Lazar skrev en rekke teaterstykker, blant annet Der Henker (1921), Nebel von Dybern (1933) og Der blinde Passagier (1938). Der Henker ble oppført på nytt på Akademietheater i Wien i 2019, nesten hundre år etter det ble skrevet. Oppsettingen bidro til å skape ny interesse for forfatterskapet. Nebel von Dybern ble uroppført på teatret Nestroyhof Hamakom i Wien i 2023.
Betydning
Lazar delte skjebne med en rekke jødiske forfattere, særlig kvinner, som fikk publikasjonsforbud i Tyskland og Østerrike og ble tvunget i eksil i 1933 og de påfølgende år. Etter en kort suksessfull periode før 1933 ble de glemt. Mens forfattere som for eksempel Mascha Kaléko og Gabriele Tergit ble gjenoppdaget i kjølvannet av interessen for såkalt kvinnelitteratur på 1970-tallet, tok det lengre tid for Lazar. En av årsakene kan ha vært hennes tydelige kritikk av framveksten av nasjonalsosialismen i Østerrike, slik som dette formuleres i Die Eingeborenen von Maria Blut. En rekke nyutgivelser fra 2014 og senere samt flere teateroppsetninger i Wien har bidratt til å skape oppmerksomhet om forfatterskapet. Også forskningsinteressen er økende.
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.