Olaf Bull var en norsk forfatter.

Bull debuterte i 1909 med Digte, en samling formfullendte og melodiøse dikt båret av yr vårglede og dyp natursansning, fremfor alt er det visuelle element fremtredende. En levende og underfundig humor er også til stede. Nye Digte (1913) inneholder også en del ypperlige vårdikt, men refleksjonen er mer fremtredende enn før, konflikten mellom drøm og virkelighet er et gjennomgangsmotiv. Digte og Noveller (1916) belyser motsetningen mellom naturhengivelse og resignasjon, de dypeste livsproblemer er sterkt fremme og inntrykk fra verdenskrigen avspeiler seg. En utgave Samlede digte utkom i 1919.

I de følgende år kom diktsamlingene Stjernerne (1924), Metope (1927) og Oinos og Eros (1930). I disse diktene merkes Bulls søkende og strenge arbeid med den kunstneriske form og hans streben etter å omsmelte sin filosofiske erkjennelse i gyldige lyriske bilder, ofte med klassiske allusjoner. Her finnes naturvisjoner med et dypere perspektiv enn hos noen av hans samtidige norske lyrikere, for eksempel Metope, et av de klassisk monumentale dikt i norsk lyrikk. Erindring, opplevelse og erkjennelse smelter sammen i disse diktene til en fullkommen kunstnerisk harmoni, som sikrer Bull en plass blant 1900-tallets aller betydeligste norske lyrikere.

Universitetskantaten Ignis ardens (1929), trykt i diktsamlingen av samme navn 1932, og prologen Oslo-hus (1931) til Rådhusets grunnsteinsnedleggelse er også sublime uttrykk for Bulls kunst. En utgave Samlede digte (med innledning av Gunnar Reiss-Andersen) utkom 1934, flere senere opplag. Med sin fullkomne form og sin suverene forening av poesi og erkjennelse øvde Bull en avgjørende innflytelse på samtidig og senere norsk lyrikk. Samlingene Ekko og regnbue (1987) og Ild og skygger (1992), utgitt ved Frans Lasson, rommer tidligere upubliserte aforismer, notater og brev.

Utgav kriminalromanen Mitt navn er Knoph (1914) og sammen med Helge Krog skuespillet Kjærlighetens farce (1919). Kunstnerlønn fra 1929. 1962 ble hans urne overført til æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.

Bull var sønn av Jacob Breda Bull.

  • Birkeland, Bjarte: "Kosmiske førestellingar hos Olav Aukrust, Olav Nygard og Olaf Bull" i Edda 63 (1963), 252-68
  • Bull, Suzanne: Ni år : mitt liv med Olaf Bull, 1974, isbn 82-03-06172-9, Finn boken
  • Greiff, Trygve: Olaf Bull : taper og seirer, 1952, Finn boken
  • Hougen, Pål & Kaare Lervik, red.: Olaf Bull, utg. av Det norske studentersamfunds kulturutvalg, 1954, Finn boken
  • Houm, Philip: "Olaf Bull" i Nordisk tidskrift för vetenskap, konst och industri, ny serie, 9 (1933), 588-612
  • Houm, Philip: Ord og billeder i Olaf Bulls ungdomsdiktning: en stilistisk studie, 1938, Finn boken
  • Johannesen, Georg: Vårmotivet og Olaf Bull, 1960, Finn boken
  • Lombnæs, Andreas G.: Natur – subjekt – språk : lesninger i Olaf Bulls forfatterskap, 1997, isbn 82-00-22808-8, Finn boken
  • NBL 2. utg.
  • Ofstad, Erna: Olaf Bulls lyrikk : en anlyse av konfliktene i et livssyn, 1955, Finn boken
  • Wandrup, Fredrik: Olaf Bull og hans samtid : en uro som aldri dør, 1995, isbn 82-574-1128-0, Finn boken
  • Wyller, Egil A.: Tidsproblemet hos Olaf Bull : et eksistensfilosofisk bidrag, 2. utg., 1978, isbn 82-05-10875-7, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.