maling

For å få den rette farge, konsistens, dekkevne og egenskaper tilsettes ulike pigmenter, for eksempel jernoksid og blykromat, titanhvitt, sinkhvitt, sot, eller metalliske pulvere i form av aluminium, sink eller bronse. Man kan også tilsette organiske pigmenter av typen ftalocyanin-, azo- og antrakinon. Luminescerende pigmenter, det vil si fosforiserende og fluorescerende stoffer som brukes i selvlysende maling, regnes som spesialpigmenter. I refleksmaling fungerer reflekterende glassperler som pigment, og dette brukes gjerne i maling til merking av vei og skilt.

Tilsetning av pulvere av for eksempel dolomitt, kalsiumkarbonat, talk, kaolin, glimmer og kiselsyre bidrar til å gi malingen god lagringsstabilitet med lite bunnfelling og samtidig den rette konsistens og strykbarhet. Drøyevirkningen sjelden er det primære. Disse pulvermaterialene skal også bidra til den ferdige malingfilmens holdbarhet, mekaniske egenskaper og eventuelle matthet. Ekstendere regnes ofte med til pigmentene.

Tilsetning av bindemidler gjøres for å finfordele pigmentene, gi malingen en konsistens som muliggjør påføring, sikre heft til underlaget, og gi tilfredsstillende mekaniske egenskaper og stabilitet mot ytre påvirkning som lys, luft, varme og slitasje i herdet tilstand.

Bindemidlene kan være syntetiske harpikser og polymerer, tørrende oljer, limstoffer, kalk, sement eller vannløselige silikater av typen vannglass. Enkelte bindemidler fordrer tilsetning av myknere til malingen. Av og til settes tjære til malinger av epoksy- og uretan-type eller det brukes rene tjæremalinger.

Maling gjøres ofte tiksotropisk eller kremaktig ved tilsetning av for eksempel visse polyamider til alkydmaling og visse finkornede pulvere til lateksmaling. Dette hindrer bunnfelling av pigmentene, gir dryppefrihet og tillater tykkere strøk uten fare for siging. Malinger inneholder vanligvis også mange andre hjelpestoffer i mindre mengder.

I alkydmaling brukes gjerne white spirit, toluen og xylen som løse- og tynningsmidler. De øvrige malinger med helsyntetiske bindemidler fordrer ofte også sterkere løsemidler som estere (butylacetat, etylglykolacetat), ketoner (metylisobutylketon), etere (metyl- og etylglykol) og alkoholer (etanol, isopropanol, butanol). Spesielle forskrifter gjelder for merking av emballasje for slike løsemiddelholdige malinger.

Dette er maling som er basert på tørrende oljer som kokt linolje og treoljer, og tilsatt sikkativer. Dette var tidligere den vanligste malingstypen. Nå går disse oljene mest til fremstilling av alkydharpikser for alkydmaling.

Maling basert på alkydharpikser. Uretanalkyd- og epoksyestermaling er spesialtyper av slik maling. Alkydmaling er lufttørrende, men fordrer tilsetning av sikkativer som virker katalyserende på oksideringen av bindemidlene.

Dette er som regel vannfortynnbar maling der bindemiddelet består av finfordelte polyakrylat- eller polyvinylacetatdråper i form av en lateks eller emulsjon. Ved tørking fordamper vannet og eventuelt løsemiddelet, og lateksdråpene slår seg sammen og danner en kontinuerlig film av bindemiddel.

Flere typer maling har egenskaper utover de vanlige dekorative og vedlikeholdsmessige:

Maling som beskytter underlaget mot varmeskade og antennelse. Den er gjerne tilsatt stoffer som reagerer under sterkt forbruk av varme eller som etterlater et ildfast belegg. I noen tilfeller er den oppskummet og isolerer godt mot varme.

Polyuretan- og visse akryl- og epoksymalinger herder kjemisk ved at den ene komponenten, også kalt herderen, reagerer med den andre. Slike malingstyper brukes gjerne på områder med hard slitasje eller der man ønsker å stanse vanngjennomslag.

Malingstyper som ofte inneholder sink- og blykromater, mønje, basisk blysulfat, sinkfosfat og metallisk sinkpulver i tillegg til ekstendere. Av helsemessige grunner gjelder spesielle forskrifter for bruk av bly- og visse kromholdige pigmenter i maling. Mer miljøvennlige organiske og uorganiske utvikles.