Maling, pigment- og bindemiddelholdige bestrykningsmidler som brukes til overflatebehandling av tre, mur, metaller og andre materialer for å beskytte, dekorere eller merke dem.

Malingstyper der bindemiddelinnholdet er høyt i forhold til pigmentinnholdet og gir en sammenhengende, tett, hard og relativt blank film, blir ofte klassifisert som pigmentert lakk (lakkmaling). Bortsett fra lasurmaling er malinger gjerne godt dekkende.

Utviklingen har gått sterkt i retning fra malingstyper med høyt innhold av løsemidler til de mer miljøvennlige, vannbaserte dispersjonsmalinger (lateks- og emulsjonsmalinger). Enkelte av disse, f.eks. akryllateksmaling, kan i kvalitet ofte konkurrere med vanlig alkydmaling også til utendørs bruk, spesielt på mur og tre, hvor alkaliresistens og evne til å slippe vanndamp igjennom («puste») kan være viktig.

For å få den rette farge, konsistens, dekkevne og egenskaper tilsettes ulike pigmenter, f.eks. jernoksid og blykromat, titanhvitt, sinkhvitt, sot, metalliske pulvere (aluminium, sink, bronse) og i stadig økende grad organiske pigmenter av ftalocyanin-, azo- og antrakinontype. Luminescerende pigmenter, dvs. fosforiserende og fluorescerende stoffer som brukes i selvlysende maling, regnes som spesialpigmenter. I refleksmaling fungerer reflekterende glassperler som pigment.

Tilsetning av pulvere av f.eks. dolomitt, kalsiumkarbonat, talk, kaolin, glimmer og kiselsyre bidrar til å gi malingen god lagringsstabilitet (liten bunnfelling) og den rette konsistens og strykbarhet, mens drøyevirkningen sjelden er det primære. De skal også bidra til den ferdige malingfilmens holdbarhet, mekaniske egenskaper og eventuelle matthet. Ekstendere regnes ofte med til pigmentene.

Tilsetning av bindemidler gjøres for å finfordele pigmentene, gi malingen en konsistens som muliggjør påføring, sikre heft til underlaget, og gi tilfredsstillende mekaniske egenskaper og stabilitet mot ytre påvirkning (lys, luft, varme, slitasje) i herdet (tørret) tilstand.

Bindemidlene kan være syntetiske harpikser og polymerer, tørrende oljer, limstoffer, kalk, sement eller vannløselige silikater (vannglass). Enkelte bindemidler fordrer tilsetning av myknere til malingen. Av og til settes tjære til malinger av epoksy- og uretan-type eller det brukes rene tjæremalinger.

Maling gjøres ofte tiksotropisk eller kremaktig ved tilsetning av f.eks. visse polyamider til alkydmaling og visse finkornede pulvere til lateksmaling. Dette hindrer bunnfelling av pigmentene, gir dryppefrihet og tillater tykkere strøk uten fare for siging. Malinger inneholder vanligvis også mange andre hjelpestoffer i mindre mengder.

I alkydmaling brukes gjerne white spirit, toluen og xylen som løse- og tynningsmidler. De øvrige malinger med helsyntetiske bindemidler fordrer ofte også sterkere løsemidler som estere (butylacetat, etylglykolacetat), ketoner (metylisobutylketon), etere (metyl- og etylglykol) og alkoholer (etanol, isopropanol, butanol). Spesielle forskrifter gjelder for merking av emballasje for slike løsemiddelholdige malinger.

Dette er maling som er basert på tørrende oljer som kokt linolje og treoljer, og tilsatt tørremidler (sikkativer). Dette var tidligere den vanligste malingstypen. Nå går disse oljene mest til fremstilling av alkydharpikser for alkydmaling.

Maling basert på alkydharpikser. Uretanalkyd- og epoksyestermaling er spesialtyper av slik maling. Lufttørrende, men fordrer tilsetning av sikkativer (virker katalyserende på oksideringen av bindemidlene).

Dette er som regel vannfortynnbar maling der bindemiddelet består av finfordelte polyakrylat- eller polyvinylacetatdråper (lateks eller emulsjon). Ved tørking fordamper vannet (og eventuelt løsemiddel), lateksdråpene slår seg sammen og danner en kontinuerlig film av bindemiddel.

Visse malingstyper har egenskaper utover de vanlige dekorative og vedlikeholdsmessige:

Maling som beskytter underlaget mot varmeskade og antennelse. Den er gjerne tilsatt stoffer som reagerer under sterkt forbruk av varme eller som etterlater et ildfast belegg, evt. oppskummet så det isolerer godt mot varmen.

Polyuretan- og visse akryl- og epoksymalinger herder kjemisk ved at den ene komponenten (herderen) reagerer med den andre. Slike malingstyper brukes gjerne på områder med hard slitasje eller der man ønsker å stanse vanngjennomslag o.l.

Malingstyper som ofte inneholder sink- og blykromater, mønje, basisk blysulfat, sinkfosfat og metallisk sinkpulver i tillegg til ekstendere. Av helsemessige grunner gjelder spesielle forskrifter for bruk av bly- og visse kromholdige pigmenter i maling.

Maling påføres ved mindre arbeider vanligvis med pensel eller rull. Disse redskapene finnes i utallige utførelser for de forskjellige oppgaver. For større arbeider eller til spesialformål brukes også sprøytepistol.

Det samlede årlige forbruk av maling i Norge er ca. 50 000 tonn, og det meste produseres i Norge. Vannbaserte dispersjonsmalinger (lateksmalinger) utgjør 25–30 % av forbruket. Det eksporteres også forskjellige typer maling, ikke minst skipsmalinger.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.