Kinas forhistorie er først etter den annen verdenskrig blitt gjenstand for mer omfattende granskninger. Især har utgravningene av de rike fyrstegravene fra Han- og Zhou-dynastiene vakt internasjonal oppsikt. Disse gravanleggene skriver seg imidlertid fra en periode rik på skrevne kilder og faller derfor utenom Kinas egentlige forhistorie.

Den første som mer systematisk samlet inn oldfunn og foretok utgravninger av rent forhistorisk karakter, var den svenske geologen Johan Gunnar Andersson. I løpet av 1920-årene gjorde han en rekke betydelige oppdagelser. Bl.a. førte Anderssons rekognoseringer til at rike kulturlag i en del huler nær Beijing ble fagmessig undersøkt. I tykke avfallslag ble det her funnet mengder med knokkelrester, især av dyr, men også av mennesker. De eldste av menneskeknoklene ble antatt å være ca. 450 000–500 000 år gamle. Sammen med disse knokkelrestene ble det funnet enkle flekkeredskaper og tilhuggingsavfall av kvarts, ildsteder og måltidsrester. Det ser ut til at redskapene tilhører en paleolittisk tradisjon som er forskjellig fra håndøks- og flekketradisjonene ellers i verden.

To andre funn, det ene fra «Øvre hule» ved Zhoukoudian, har gitt skjelettdeler av mennesker og rester av benredskaper som er anslått å ha en alder på ca. 25 000 år. Disse funn er beslektet med senpaleolittisk materiale fra Sibir. Andre forskere, som de franske arkeologene E. Licent og P. Teilhard de Chardin, utførte også en rekke undersøkelser av Kinas steinalder i løpet av 1920-årene. Deres oppdagelser, sammen med den forskning som er gjort i de senere år, har vist at det har eksistert mange meget varierte kulturformer i eldre og især i yngre steinalder i Sentral-Kina, men vi vet fremdeles lite om den eldste forhistorie i regnskogsområdene.

Den eldste neolittiske bosetning i Kina kan dateres til ca. 6000 fvt. eller tidligere. Alt så tidlig som ved begynnelsen av yngre steinalder fantes to neolittiske kultiveringstradisjoner – den ene basert på dyrking av ris, den andre på hirse. Alt ca. 5000 fvt. har den teknologiske utvikling vært forholdsvis avansert. Foruten slipte steinredskaper kjennes således rike funn av malt keramikk fra denne og senere deler av yngre steinalder. Dette gjelder især Shanghai–Nanjing-distriktet, der det er lokalisert og undersøkt hundrevis av neolittiske boplasser og gravfelt. I perioden mellom ca. 5000 og 3000 fvt. har middeltemperaturen vært 2–3 grader høyere enn i dag. Foruten korn har man spist frukt og nøtter. Gris, hund, sau og vannbøffel har vært holdt som husdyr. Det ser ut som vannbøffelen alt i neolittisk tid har vært brukt som trekkdyr, bl.a. til arding. I løpet av neoliticum er kobber blitt kjent og brukt både til smykker og våpen. Bruken av metall skyldes antakelig kulturutvikling og ikke påvirkninger fra Midtøsten.

Også Kinas bronsealder har vist seg å være meget rik, og det er påvist en klar tradisjonssammenheng fra de eldste neolittiske fasene, gjennom hele bronsealderen og ned til vår tid. Man regner med at den egentlige bronsealder først ble utviklet under Shang-dynastiet i det nordlige Henan ca. 1600 fvt. Denne bronsealderen er den eldste kjente fasen i Kinas kultur som vi har skriftlige kilder fra. På en enestående måte supplerer arkeologiske og historiske opplysninger hverandre slik at bronsealderen gjennom de senere års funn tegner seg som en uhyre rik periode. Mellom funnene kan nevnes kongegravene fra Shang-dynastiets hovedstad, som lå nær det senere Anyang. Til tross for eldre plyndring er disse gravanleggene imponerende i omfang og utstyr. Mennesker, dyr, stridsvogner og gjenstander av alle slag var således ofret ved begravelsene. Bare i ett av disse anleggene ble det funnet rester av mennesker, i dette anlegget var det minst 249. Fra det etterfølgende Zhou-dynastiet er det arkeologiske materialet enda rikere. Nær Shangcunling i Henan-provinsen ble det i 1972 bl.a. avdekket tre stridsvogngraver og 234 andre til dels meget rikt utstyrte begravelser fra 600-tallet fvt. Den største gravgruven rommet bl.a. 10 stridsvogner som var uvanlig godt bevart. Disse eksemplene, samt mengder av andre informasjoner, vitner om at Kina i bronsealderen var meget folkerikt, og at samfunnet var sterkt klassedelt og godt organisert.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.