Snartemosverdet
Sverdet fra Snartemo i Hægebostad er et ikonisk funn fra folkevandringstiden.
Av /Kulturhistorisk museum, UiO.
Lisens: CC BY SA 4.0
Snartemofunnene

Snartemofunnene. Håndtaket på et av de gullbelagte sverdene med dekor i germansk dyrestil. Gjenstanden ved siden av er en remspenne som har hørt til sverdgehenget. Sverdet har trolig hengt i en rem som har vært båret over skulderen.

Av /NTB Scanpix ※.

Snartemo er navnet på en liten gruppe arkeologiske praktfunn fra gården Snartemo i Hægebostad i Agder. Funnene tilhører folkevandringstiden (375–550 evt.).

Faktaboks

Også kjent som
Snartemofunnene

Tre gravfunn fremkom i 1847 (grav I), 1878 (II) og 1933 (V) i tre monumentale gravhauger som lå nær hverandre på Øvre Snartemo. To av funnene, grav II og grav V, hører til de rikest utstyrte mannsgraver fra denne perioden i Norden. I begge de to store kammergravene var en mann blitt stedt til hvile på et leie av tepper og innhyllet i en bjørnefell. Rester av praktfulle drakter og de edelmetallbeslåtte sverdene vitner om de gravlagtes høye status. Til gravutstyret ellers hørte glassbegre, bronsekjeler, fingerringer av gull, forrådskar av keramikk og en mengde våpen. Grav V inneholdt dessuten en skålvekt med tilhørende vektlodder.

Gravskikken har klare referanser til samtidige fyrstegraver så vel på kontinentet som ellers i Skandinavia. Gravene II og V representerer trolig to påfølgende generasjoner av krigerhøvdinger. Funnopplysningene når det gjelder grav I, er svært mangelfulle, men det ser ut til at det også i dette tilfellet har vært tale om et høystatusfunn. Gravene III og IV er fra et annet gravfelt på Snartemo, og av mer ordinær karakter.

Mest kjent av gjenstandene er det såkalte Snartemosverdet fra grav V, som trolig er satt sammen av deler av forskjellig alder og opprinnelse. De forgylte pressblekkene på hjaltet viser likhetstrekk med samtidige østsvenske prakthjelmer, men sverdet er trolig satt sammen i Norge.

Snartemofunnene er nøkkelfunn når det gjelder å forstå bevæpning og stilhistorie omkring år 500, og likeledes hvordan regionale herredømmer ble etablert og holdt ved like i folkevandringstiden. Storhaugfeltet på Snartemo kan sammenlignes med de monumentale miljøene på Bertnem i Overhalla, på Högom i Medelpad og i Gamla Uppsala.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hougen, Bjørn: Snartemofunnene : studier i folkevandringstidens ornamentikk og tekstilhistorie, 1935
  • Rahmqvist, Per: Folkvandringstida kammargravar. Några omtolkningsförslag av Evebø- och Snartemogravarna. Viking, 2011, s. 103-118.
  • Rolfsen, Perry & Frans-Arne Stylegar, red.: Snartemofunnene i nytt lys, 2003, isbn 82-8084-006-0

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg