Gregers Gram

Gregers Gram vokste opp i Vestre Aker som sønn av høyrepolitiker og byfogd i Oslo Harald Gram. Han fulgte i sin fars politiske retning og ble lokalt et aktivt medlem av Unge Høyre. Etter avlagt examen artium i 1938 begynte Gregers på jusstudiet ved Universitetet i Oslo. Vinteren 1940 gjennomgikk han militær opplæring. Etter det tyske angrepet på Norge 9. april deltok Gram i kamphandlingene på østsiden av Mjøsa hvor han ble tatt til fange to ganger.

Da kampene i Sør-Norge var over, kom han raskt med i det gryende motstandsarbeidet.

Som sin far kom Gram tidlig med i den sivile motstanden mot okkupasjonsstyret under Nasjonal Samling. Det første halvåret av 1941 deltok han i utgivelsen av den illegale avisen «For konge og fedreland» som ble utgitt av en kameratkrets fra Ullern i Oslo.

Gram ønsket å slutte seg til den norske utefronten. Hans periode i den illegale pressen ble derfor kortvarig. Allerede 24. mars 1941 krysset han grensen til Sverige. Rett før det tyske angrepet på Sovjetunionen 22. juni la han sammen med en gruppe likesinnede ut på en lang reise (gjennom Russland, Iran, India og med videre sjøtransport til Canada) som først i november samme år endte i Storbritannia.

I Storbritannia kom Gram med i Kompani Linge. Her ble han snart tilknyttet et britisk-norsk planleggingsprosjekt for propaganda-operasjoner mot det tyskokkuperte Norge. Prosjektet møtte imidlertid motstand hos norske ledere i hjemmefronten og ble lagt på is.

Våren 1944 ble både Gram og Manus en del av den såkalte «Oslogjengen», en aksjonsgruppe som etter hvert ble direkte underlagt Milorgs sentralledelse. Sammen med Gunnar Sønsteby gjennomførte han den 18. mai sprengning av arbeidskontoret i Akersgaten 55, som ble fullstendig ødelagt. Etter å ha oppholdt seg noen uker i Sverige sommeren 1944, dro Gram i august tilbake til Norge. Her inngikk han i aksjonslaget fra Oslogjengen som 13. august sprengte busshallen på Korsvoll. Eksplosjonene og brannen som fulgte ødela omkring 150 flymotorer og et større lager med reservedeler for tyske jagerfly. To måneder senere deltok Gram i Oslogjengens anslag mot Norsk Vacuum Oils lager på Sørenga, en aksjon som ødela rundt 200 000 liter smøre- og girolje.

Denne aksjonen var bare én av flere der Gram deltok og som hadde kampen mot arbeidsmobiliseringen som mål. Blant andre viktige aksjoner var også sprengningen av busshallen på Korsvoll 12. mars 1944.

Etter aksjonen i Akersgata reiste Gram til Stockholm for en periode og returnerte til Oslo i midten av august. 12. oktober deltok han i sprengningen av Norsk Vacuum Oils lager på Sørenga, som ødela 200 000 liter krigsviktig olje. En egen operasjon, kalt «Derby», skulle spre svart propaganda blant tyske soldater. Sammen med Max Manus drev og ledet Gram dette arbeidet i hovedstaden. Han skrev også flere artikler til den illegale presse.

Etter noen ukers hvile i Sverige kom Gram tilbake i august med et nytt oppdrag. Det gikk ut på å undergrave kampmoralen til de tyske soldatene i Norge ved å spre uriktige og falske opplysninger om den interne motstanden mot Det tredje riket, også kalt «svart propaganda». Med hjelp fra nye og lokale medarbeidere skulle han sammen med Manus bygge opp en egen propagandaorganisasjon. Oppgavene var å produsere og distribuere materiale (bilder og skrifter) spesielt myntet på tyske soldater i Oslo-området. I tillegg arbeidet Gram med å gjennomføre meningsmålinger av oppslutningen om ulike motstandsformer blant befolkningen.

Gregers Gram blir av flere skildret som en initiativrik og humørfylt person, som gikk fullt og helt inn for de oppgaver han ble satt til å utføre. Særlig samarbeidet med Max Manus ser ut til å ha vært avgjørende.

Gregers Gram har fått en vei på Ullern i Oslo oppkalt etter seg, og i 1994 ble en byste utført av Nina Sundbye avduket ved Njårdhallen. Gram er nevnt i et stort antall bøker om den militære motstanden i Oslo-området, men ble særlig kjent gjennom Max Manus’ to bøker, «Det vil helst gå godt» (1945) og «Det blir alvor» (1946), samt filmen Max Manus (2008).

I 1947 ble han tildelt Krigskorset med to sverd post mortem, etter første å ha mottatt Krigskorset i 1943. Gram fikk også de britiske dekorasjonene Military Cross og Military Medal.

• Kompani Linge
• motstandskampen i Norge
• Norge under andre verdenskrig
• Oslogjengen

• «Krigsheltens vei» – Artikkel i Akersposten 16. august 2020

• Christensen, Jan (2005): Oslo-gjengen: Europas beste sabotørgruppe. Oslo: Orion.
• Kraglund, Ivar: biografi i Norsk biografisk leksikon, andre utgave (NBL2)
• Manus, Max (1945): Det vil helst gå godt
• Manus, Max (1946): Det blir alvor
• Rougthvedt, Bernt (2012): Dødsspillet: En biografi om motstandsmannen Gregers Gram. Oslo. Cappelen Damm 2012