Arbeidstjeneste, frivillig eller tvungen tjeneste for ungdom i samfunnsmessig øyemed. I mellomkrigstiden ble det i en del europeiske land innført sivil arbeidstjeneste. Hensikten var dels å få utført arbeid som i krisetidene vanskelig kunne bli utført av den vanlige arbeidskraft og med de økonomiske midler som stod til disposisjon, dels å motvirke arbeidsløsheten, dels å skape større sosial solidaritet mellom de unge. Den ledende tanke var at dersom staten kan pålegge sin ungdom å møte til militærtjenesten, må den på samme måte kunne gjøre det når det er påkrevet av andre hensyn.

I det nazistiske Tyskland ble den obligatoriske arbeidstjenesten gjennomført i 1935, og hovedhensikten var i første rekke å skape et effektivt middel til ideologisk påvirkning av ungdom, og å la arbeidstjenesten tjene som forberedende militærtjeneste. Avdelingene var helt militært organisert. Den tyske arbeidstjeneste var obligatorisk for menn og kvinner, og tjenestetiden var ett år.

I Norge satte Administrasjonsrådet i gang en frivillig arbeidstjeneste (AT)sommeren 1940, for å hjelpe til i skog- og jordbruk. Etter 25. sept. 1940 ble den gradvis nazifisert, og mange gikk da ut av arbeidstjenesten. Fra april 1942 var et NS-medlem sjef, og ved årsskiftet 1944–45 var 90 prosent av stabsoffiserene partifolk. Motstandsbevegelsen fryktet at ATs apparat kunne bli brukt til tvangsutskrivning for tysk militærtjeneste eller krigsviktig arbeid utenfor Norge. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av AT, og satte i verk en rekke store aksjoner. Se også arbeidsinnsats.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.