Arbeidstjeneste. Tvangsutskrevne mannskaper i en AT-leir i 1943. Eksersisen foregikk med spader i stedet for geværer.

Arbeidstjeneste av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Arbeidstjeneste var en frivillig eller tvungen tjeneste for ungdom til samfunnsmessig foremål. I mellomkrigstiden ble det i en del europeiske land innført sivil arbeidstjeneste. Hensikten var dels å få utført arbeid som i krisetidene vanskelig kunne bli utført av den vanlige arbeidskraften og med de økonomiske midler som stod til disposisjon, dels å motvirke arbeidsløsheten, dels å skape større sosial solidaritet mellom de unge.

Den ledende tanken var at dersom staten kan pålegge sin ungdom å møte til militærtjenesten, må den på samme måte kunne gjøre det når det er påkrevet av andre hensyn.

I det nazistiske Tyskland ble den obligatoriske arbeidstjenesten gjennomført i 1935, og hovedhensikten var i første rekke å skape et effektivt middel til ideologisk påvirkning av ungdom, og å la arbeidstjenesten tjene som forberedende militærtjeneste. Avdelingene var helt militært organisert. Den tyske arbeidstjeneste var obligatorisk for menn og kvinner, og tjenestetiden var ett år.

I Norge satte Administrasjonsrådet i gang en frivillig arbeidstjeneste (AT) sommeren 1940, for å hjelpe til i skog- og jordbruk. Etter 25. september 1940 ble den gradvis nazifisert, og mange gikk da ut av arbeidstjenesten. Fra april 1942 var et NS-medlem sjef, og ved årsskiftet 1944–45 var 90 prosent av stabsoffiserene partifolk.

Motstandsbevegelsen fryktet at ATs apparat kunne bli brukt til tvangsutskrivning for tysk militærtjeneste eller krigsviktig arbeid utenfor Norge. I mars 1944 sendte Hjemmefrontens ledelse ut en parole om boikott av AT, og satte i verk en rekke store aksjoner.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.