Georg Stiernhielm, svensk forfatter, embetsmann og polyhistor, tilhørte en ansett bergmannsslekt. Adlet med navnet Stiernhielm 1631 (tidligere navn Olofsson, Lilia). 1648 riksantikvar og 1667 president i det nyopprettede Antikvitetskollegium. Fra samme år hadde han ansvar for rikets mål- og vektsystem. Som vitenskapsmann beskjeftiget han seg med språkforskning, naturfilosofi, jus, arkeologi og matematikk. Særlig betydning har han fått ved å skape den første diktning på svensk språk, med antikkens litteratur som mønster. Han introduserte versemål som heksameter, aleksandriner og sonett. Heksameterdiktet Hercules (trykt 1658), om valget mellom lystens og dydens vei, preges av klassisk kulturarv, platonsk mystikk, humanisme og patriotisme. Hans lyriske produksjon er samlet i Musae Suethizantes (1668), som også inneholder epigrammer, hyllingsdikt til dronning Kristina og tekster til festspill og balletter som ble oppført ved hoffet. Stiernhielm skrev også dikt på latin.

Han betraktet svensk som urspråket; dets lyder gjengav direkte tingenes vesen. Som språkmann utgav han en fragmentarisk svensk ordbok (1643). Hvorvidt han er forfatter av det episke heksameterdiktet Bröllopsbeswärs ihugkommelse, er omstridt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.