urspråk

Artikkelstart

Et urspråk er et hypotetisk språk som man ikke har direkte kunnskap om i form av skriftlige kilder. Man slutter seg til urspråket gjennom å sammenlikne flere av urspråkets etterkommere, som da er belagt gjennom tekster, inskripsjoner eller andre skriftlige kilder. Denne metoden kalles den komparative metoden, og går ut på at man sammenlikner ord i to eller flere beslektede språk og rekonstruerer hva som er den mest sannsynlige grunnformen som ordene kan ha utviklet seg fra. Man kan også rekonstruere andre trekk ved språket, slik som kasus eller tall.

Faktaboks

Etymologi

fra tysk Ursprache

Også kjent som

protospråk

Indoeuropeisk er et slikt urspråk. På 1800-tallet oppdaget man systematiske korrespondanser mellom språk som man da ikke visste at var beslektet, for eksempel latin og sanskrit, og rekonstruerte ord som kan ha vært en del av det opphavelige fellesspråket basert på ord som fantes i flere av datterspråkene. Man oppdaget at ord utviklet seg etter såkalte lydlover, som begrenser hvilke fonologiske utviklingsmuligheter som fantes. For eksmepel betyr pater i latin og pitā i sanskrit begge 'far', og dermed kunne man, enkelt sagt, rekonstruere formen *pətēr, som i henhold til lydlovene kan være opphav til begge formene. Asterisken markerer at formen ikke er belagt, men nettopp rekonstruert.

Et urspråk er ikke et komplett språk som det går an å lære seg på samme måten som med andre språk, fordi man som regel ikke kan rekonstruere mer enn noen relativt få ord og noen få grammatiske trekk, sammenliknet med den mengden ord og trekk som et levende språk består av. Man kan heller ikke vite med sikkerhet at ordene hørtes slik ut som de rekonstruerte formene tilsier, blant annet fordi det ofte er avstand mellom skrift og tale, og fordi det er andre krefter enn lydlover som kan virke på utviklingen av ord. Den komparative metoden har likevel brakt forskningen på språkenes historie mange skritt framover.

Andre eksempler på urspråk er urgermansk, det språket som de senere germanske språkene stammer fra, og urnordisk, som er et unntak på den måten at dette urspråket faktisk er bevart i innskrifter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg