Per Daniel Atterbom

Anon. Begrenset gjenbruk

Per Daniel Amadeus Atterbom, svensk dikter og litteraturhistoriker. Professor i filosofi 1828, i estetikk og moderne litteratur 1835. Atterbom begynte som stridsmann, han var den sentrale skikkelsen i Auroraförbundet. I tidsskriftene Phosphoros (1810–13) og i Poetisk kalender (1812–22) bidrog Atterbom med dikt og programartikler der romantikkens ideer ble satt opp mot den eldre skoles oppfatninger. Etter hvert kom Atterbom til å ta avstand fra den mer ekstreme tyske romantikken og så i stedet et ideal i Goethes klassisisme. I 1821 ber han om en slutt på den opprivende polemikken til fordel for et felles arbeid innenfor kunsten.

Sine beste resultater nådde Atterbom i eventyrspill som fragmentet Fågel Blå (1814) og Lycksalighetens ö (1824–27). Den sistnevnte er svensk litteraturs største idédrama, som med utgangspunkt i et motiv fra folkeeventyrene levendegjør Atterboms estetiske, poetiske, filosofiske og religiøse tro i et mylder av verseformer. – Atterboms hovedverk som litteraturforsker er Svenska siare och skalder (6 bind, 1841–55), banebrytende i sitt syn på kunsten som uttrykk for enhver tids spesielle forhold.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.