I Sverige er myntenheten krona, og målenhetene som benyttes, er basert på metersystemet.
Mynt, mål og vekt i Sverige
Myntenheten
Svensk krona har valutakode SEK og er inndelt i 100 öre. Symbolet for svensk krona er kr.
Mynter utstedes i verdiene 1 krona, 5 og 10 kronor. 2 kronor (senest utmyntet i 1971) er også gyldig betalingsmiddel. Den siste öremynten, 50 öre, opphørte å være gyldig betalingsmiddel fra 30. september 2010. Sedler utstedes i verdiene 20, 50, 100, 500 og 1000 kronor.
Historie
Opp gjennom middelalderen var myntenhetene mark og ørtug i bruk. Gustav Vasa innførte to nye enheter, öre (1522) og riksdaler (1534). De første gullmynter ble utgitt av Erik 14. (1568). Kobbermynt ble for alvor tatt i bruk på 1600-tallet. Den svenske statens gode tilganger på kobber gjorde at det etter hvert ble utgitt kobbermynt i høye valører. De største (10 riksdaler) var kobberplater på 19,7 kilo, slått i årene 1644–1645. Det åpenbart upraktiske i den rådende kobbermyntfoten var foranledningen til at en svensk privatbank, Palmstruchska banken, i 1661 begynte å utstede kvitteringer som fungerte som sedler. Disse regnes som Europas første pengesedler. Av gullmynter ble det fra 1650-årene til 1868 preget dukater av vekslende verdi. I årene 1868–1872 ble det dessuten gitt ut en «carolin», som i størrelse, vekt og finhet svarte til den franske 10 franc-mynten.
Sverige hadde kobbermyntfot fra 1664 til 1777, deretter sølvmyntfot med riksdaler som hovedmynt inntil landet ved myntloven av 30. mai 1873 gikk over til gullmyntfot med regningsenhet krona, delt i 100 öre. Gullmyntfoten ble siste gang opphevet i 1931.
Sentralbank og seddelbank i Sverige er Sveriges Riksbank. Den ble grunnlagt i 1668 som Riksens Ständers Bank, og er verdens eldste eksisterende sentralbank.
Målenheter
Sverige ble medlem av Meterkonvensjonen i 1875, og metersystemet ble offisielt innført ved en kongelig forordning av av 22. november 1878. Det ble tillat å bruke de gamle målenhetene i en overgangsperiode på ti år, før overgangen til metersystemet var komplett.
Eldre svenske målenheter
Det første system for standardisert mål og vekt ble gitt med Placat om mått och vigt i 1665, utarbeidet av embetsmannen Georg Stiernhielm. Her fikk fot, kanne og skålpund for henholdsvis mål, vekt av våte og tørre varer sin fastlagte verdi. Systemet bygde i stor grad på den nederlandske vektenheten ass, som i samtiden hadde stor anseelse som en absolutt og udiskutabel enhet.
Svenske målenheter har mange felles trekk med de eldre dansk-norske målenhetene, men enhetsverdiene avviker noe. Eksempler på noen av de vanligste målenhetene er vist i tabellen nedenfor. De svenske enhetene er fra tiden før revisjonen som ble gjort i 1855, mens de tilsvarende norske enhetene refererer til verdier som ble satt i 1824.
| Svensk målenhet | Verdi | Norsk enhet | Verdi |
|---|---|---|---|
| 1 tum = 12 linjer | = 2,474 cm | 1 tomme | = 2,615 cm |
| 1 fot = 12 tum¹) | = 29,69 cm | 1 fot | =31,374 cm |
| 1 aln = 2 for | = 59,38 cm | 1 alen | = 62,748 cm |
| 1 stång = 10 fot | = 2,969 m | ||
| 1 mil = 3 600 stänger | = 10688 m | 1 landmil | = 11,295 meter |
| 1 kvarter | = 0,327 liter | ||
| 1 stop = 4 kvarter | = 1,3 liter | 1 pott | = 0,9651 liter |
| 1 kanna²) = 2 stop | = 2,62 liter | 1 kanne | = 1,93 liter |
| 1 fjärding = 12 kannor | = 31,4 liter | 1 fjerding | = 34,735 liter |
| 1 tunna = 4 fjärdingar | = 125,6 liter | 1 korntønne | = 138,97 liter |
| 1 skålpund | = 0,425 kg | 1 skålpund | = 0,498 kg |
| 1 lispund = 20 skålpund | = 8,5 kg | 1 lispund | = 7,97 kg |
| 1 centner = 100 skålpund | = 42,5 kg | 1 centner | = 49,8 kg |
| 1 skeppund = 4 centner | = 170,0 kg | 1 skippund | = 159,4 kg |
1) I 1885 innførte man et desimalsystem der fot ble gjort til grunnenhet. Da ble 1 tum= 1/10 fot = 2,696 cm. Denne definisjonen gjaldt bare en kort tid før Sverige gikk over til metersystemet.
2) Gjelder våte varer.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.