Mynt, mål og vekt i Sverige

Av /Shutterstock.

I Sverige er myntenheten krona, og målenhetene som benyttes er basert på metersystemet.

Myntenheten

Svensk krona har valutakode SEK, og er inndelt i 100 öre. Symbolet for svensk krona er kr.

Mynter utstedes i verdiene 1 krona, 5 og 10 kronor. 2 kronor (senest utmyntet i 1971) er også gyldig betalingsmiddel. Den siste öremynten, 50 öre, opphørte å være gyldig betalingsmiddel fra 30. september 2010. Sedler utstedes i verdiene 20, 50, 100, 500 og 1000 kronor.

Opp gjennom middelalderen var myntenhetene mark og ørtug i bruk. Gustav Vasa innførte to nye enheter, öre (1522) og riksdaler (1534). De første gullmynter ble utgitt av Erik 14 (1568). Kobbermynt ble for alvor tatt i bruk på 1600-tallet. Av gullmynter ble det fra 1650-årene til 1868 preget dukater av vekslende verdi. I årene 1868–1872 ble det dessuten gitt ut en «carolin», som i størrelse, vekt og finhet svarte til den franske 10 franc-mynten.

De første pengesedlene i Europa ble utgitt av en svensk privatbank, Palmstruchska banken, 1661.

Sverige hadde sølvmyntfot med riksdaler som hovedmynt inntil landet ved myntloven av 30. mai 1873 gikk over til gullmyntfot med regningsenhet krona, delt i 100 öre. Gullmyntfoten ble siste gang opphevet i 1931.

Sentralbank og seddelbank i Sverige er Sveriges Riksbank. Den ble grunnlagt i 1668 som Riksens Ständers Bank, og er verdens eldste eksisterende sentralbank.

Målenheter

Sverige ble medlem av Meterkonvensjonen i 1875, og metersystemet ble offisielt innført ved en kongelig forordning av av 22. november 1878. Det ble tillat å bruke de gamle målenhetene i en overgangsperiode på 10 år, før overgangen til metersystemet var komplett.

Eldre svenske målenheter

Svenske målenheter har mange felles trekk med de eldre dansk-norske målenhetene, men enhetsverdiene avviker noe. Eksempler på noen av de vanligste målenhetene er vist i tabellen nedenfor. De svenske enhetene er fra tiden før revisjonen som ble gjort i 1855, mens de tilsvarende norske enhetene refererer til verdier som ble satt i 1824.

Svensk målenhet Verdi Norsk enhet Verdi
1 tum = 12 linjer = 2,474 cm 1 tomme = 2,615 cm
1 fot = 12 tum¹) = 29,69 cm 1 fot =31,374 cm
1 aln = 2 for = 59,38 cm 1 alen = 62,748 cm
1 stång = 10 fot = 2,969 m
1 mil = 3 600 stänger = 10688 m 1 landmil = 11,295 meter
1 kvarter = 0,327 liter
1 stop = 4 kvarter = 1,3 liter 1 pott = 0,9651 liter
1 kanna²) = 2 stop = 2,62 liter 1 kanne = 1,93 liter
1 fjärding = 12 kannor = 31,4 liter 1 fjerding = 34,735 liter
1 tunna = 4 fjärdingar = 125,6 liter 1 korntønne = 138,97 liter
1 skålpund = 0,425 kg 1 skålpund = 0,498 kg
1 lispund = 20 skålpund = 8,5 kg 1 lispund = 7,97 kg
1 centner = 100 skålpund = 42,5 kg 1 centner = 49,8 kg
1 skeppund = 4 centner = 170,0 kg 1 skippund = 159,4 kg

1) I 1885 innførte man et desimalsystem der fot ble gjort til grunnenhet. Da ble 1 tum= 1/10 fot = 2,696 cm. Denne definisjonen gjaldt bare en kort tid før Sverige gikk over til metersystemet.

2) Gjelder våte varer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg