Hohenstaufen

Hohenstaufen var en tysk fyrsteslekt med navn etter slektsborgen Hohenstaufen sørøst for Stuttgart. Borgen ble oppført omkring 1080, men ødelagt under bondekrigen i 1525. Flere medlemmer av slekten Hohenstaufen ble tyske konger og keisere av Det tysk-romerske riket. Slekten døde ut i 1268.

Som slektens stamfar regnes Friedrich von Büren (død omkring 1055). Hans sønn Fredrik (cirka 1050–1105) var gift med Agnes, datter av keiser Henrik 4, og ble i 1079 opphøyd til hertug av Schwaben. Deres sønn Konrad 3 (1093/1094–1152) ble tysk konge i 1138. Konrads eldre bror Fredrik 2 (1090/1091–1147) var også hertug av Schwaben, og ble far til Fredrik 1 Barbarossa (1122–1190). Fredrik 1 Barbarossa var tysk konge fra 1152 og tysk-romersk keiser fra 1155, og døde på korstog. Sønnen Henrik 6 (1165–97) etterfulgte ham som tysk konge og keiser, og var gift med Constance av Sicilia. Han ble etterfulgt som tysk konge av broren Filip av Schwaben (1177–1208), som var gift med Irene, datter av den bysantinske keiser Isak Angelos. Filip greide aldri å få fullt herredømme i Tyskland.

Henrik 6 var far til Fredrik 2 (1194–1250), som var tysk konge fra 1212, keiser fra 1220, dessuten konge av Sicilia og Jerusalem. Han oppholdt seg mest i kongerikene Napoli og Sicilia, som han hadde arvet etter sin mor. Hans lange fravær fra Tyskland førte til økt oppløsning i riket, fordi det konstante presset som keiserne tidligere hadde utsatt lensherrene for, ble svekket. Han ble etterfulgt som keiser av sønnen Konrad 4 (1228–1254), som ble den siste tysk-romerske keiser av huset Hohenstaufen (1250–1254).

Konrad 4s halvbror Manfred (1232–1266), som var blitt utropt til «konge av Italia» i 1266, falt i kamp mot huset Anjou, som erobret Napoli og Sicilia. Manfred var far til Constanza, gift med Peter 3 av Aragonia, som med bakgrunn i hennes arvekrav erobret Sicilia i 1282.

Huset Hohenstaufen døde ut i 1268 med Konrad 4s sønn Konradin (1252–1268), som ble henrettet av Karl av Anjou, den nye herskeren over Napoli og Sicilia.