Hohenstaufen, tysk fyrsteslekt med navn etter slektsborgen sørøst for Stuttgart (oppført ca. 1080, ødelagt under bondekrigen 1525). Som slektens stamfar regnes Friedrich von Büren (død ca. 1055). Hans sønn Fredrik (ca. 1050–1105) var gift med Agnes, datter av keiser Henrik 4, og ble 1079 opphøyd til hertug av Schwaben. Deres sønn Konrad 3 (1093/94–1152) ble tysk konge 1138. Konrads eldre bror Fredrik 2 (1090/91–1147) var også hertug av Schwaben, og ble far til Fredrik 1 Barbarossa (1122–90), tysk konge fra 1152, keiser fra 1155; han døde på korstog. Sønnen Henrik 6 (1165–97) etterfulgte ham som tysk konge og keiser, og var gift med Constance av Sicilia. Han ble etterfulgt som tysk konge av broren Filip av Schwaben (1177–1208), som var gift med Irene, datter av den bysantinske keiser Isak Angelos. Filip greide aldri å få fullt herredømme i Tyskland.

Henrik 6 var far til Fredrik 2 (1194–1250), som var tysk konge fra 1212, keiser fra 1220, dessuten konge av Sicilia og Jerusalem. Han oppholdt seg mest i kongerikene Napoli og Sicilia, som han hadde arvet etter sin mor. Hans lange fravær fra Tyskland førte til økt oppløsning i riket, fordi det konstante press som keiserne tidligere hadde utsatt lensherrene for, ble svekket. Han ble etterfulgt som keiser av sønnen Konrad 4 (1228–54), den siste keiser av huset Hohenstaufen (1250–54). Dennes halvbror Manfred (1232–66), som var blitt utropt til «konge av Italia» 1266, falt i kamp mot huset Anjou, som erobret Napoli og Sicilia. Huset Hohenstaufen døde ut 1268 med Konrad 4s sønn Konradin (1252–68), som ble henrettet av Karl av Anjou, den nye herskeren over Napoli og Sicilia.

Manfred var far til Constanza, gift med Peter 3 av Aragonia, som med bakgrunn i hennes arvekrav erobret Sicilia 1282.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.