Max Horkheimer, tysk filosof, ledende navn innen den såkalte Frankfurter-skolen. Var 1930–33 professor ved universitetet i Frankfurt og direktør ved Institut für Sozialforschung samme sted, fra 1934 direktør for Institute of Social Research, New York, 1949–63 igjen professor i Frankfurt. Karakteristisk for Horkheimers arbeider er analysen av vitenskapelige teoriers historiske opprinnelse og funksjoner. I andre arbeider er han særlig opptatt av problemet om oppkomsten av autoritære sosiale systemer. Hans kritikk av senkapitalistiske samfunnsstrukturer fikk betydning for studentbevegelsen i 1960-årene. Verker: Dialektik der Aufklärung (1947; sm.m. T. W. Adorno), Kritische Theorie (utg. av A. Schmidt i 2 bd., 1967). På norsk: Tradisjonell og kritisk teori i antologien Kritisk teori (1970), og Kulturindustri. Opplysning som massebedrag (1972, ny utg. 1991).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.