Max Horkheimer var en tysk filosof og ledende navn innen den såkalte Frankfurterskolen. Karakteristisk for Horkheimers arbeider er analysen av vitenskapelige teoriers historiske opprinnelse og funksjoner. I andre arbeider er han særlig opptatt av problemet om oppkomsten av autoritære sosiale systemer. Hans kritikk av senkapitalistiske samfunnsstrukturer fikk betydning for studentbevegelsen i 1960-årene.

I 1930–1933 var han professor ved universitetet i Frankfurt og direktør ved Institut für Sozialforschung samme sted, fra 1934 direktør for Institute of Social Research, New York og i 1949–1963 igjen professor i Frankfurt.

  • Dialektik der Aufklärung, 1947; sammen med Theodor W. Adorno 
  • Kritische Theorie, utgitt av A. Schmidt i to bind, 1967. 
  • Tradisjonell og kritisk teori i antologien Kritisk teori (1970)
  • Kulturindustri. Opplysning som massebedrag, 1972, ny utgave 1991

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.