Max Horkheimer, tysk filosof, ledende navn innen den såkalte Frankfurter-skolen. Var 1930–33 professor ved universitetet i Frankfurt og direktør ved Institut für Sozialforschung samme sted, fra 1934 direktør for Institute of Social Research, New York, 1949–63 igjen professor i Frankfurt. Karakteristisk for Horkheimers arbeider er analysen av vitenskapelige teoriers historiske opprinnelse og funksjoner. I andre arbeider er han særlig opptatt av problemet om oppkomsten av autoritære sosiale systemer. Hans kritikk av senkapitalistiske samfunnsstrukturer fikk betydning for studentbevegelsen i 1960-årene. Verker: Dialektik der Aufklärung (1947; sm.m. T. W. Adorno), Kritische Theorie (utg. av A. Schmidt i 2 bd., 1967). På norsk: Tradisjonell og kritisk teori i antologien Kritisk teori (1970), og Kulturindustri. Opplysning som massebedrag (1972, ny utg. 1991).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.