Herbert Marcuse

SCODE. Begrenset gjenbruk

Herbert Marcuse, tysk-amerikansk filosof og sosiolog av den såkalte Frankfurter-skolen. Da Marx' ungdomsskrifter ble publisert 1927–32, var Marcuse en av de første som forstod rekkevidden av disse nyoppdagelsene. Den gang arbeidet han ved det berømte Institut für Sozialforschung i Frankfurt. 1934 emigrerte han til USA, hvor han underviste ved universitetene Columbia og Harvard, og fra 1965 som professor ved University of California. Han er særlig kjent for sin virksomhet under den såkalte studentrevolusjonen 1968. Det var hans skrifter og taler radikale studenter hentet sine paroler fra.

I Reason and Revolution (1941) prøver han å vise hva Hegel har betydd for den politiske tenkning, Eros and Civilisation (1955) bruker Freuds tanker om sublimering og desublimering på den politiske virkelighet, Soviet Marxism (1958) er en kritikk av den sovjetiske kommunisme, og hans kanskje mest berømte verk, One-Dimensional Man (1964, norsk overs. 1968) er en kritikk av det moderne industrisamfunn med dets former for undertrykkelse. Marcuse står først og fremst i gjeld til Marx og Freud, men også til jødisk mystikk. Det er kanskje herfra han henter sitt håp om en omfattende fornyelse av alle ting. Et annet skrift er A Critique of Pure Tolerance (1965, norsk overs. 1969, Om toleranse). På norsk foreligger også Det muliges utopi (1968) og Om frigjøring (1969).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.