Frankfurt am Main, by i Hessen, på begge sider av Main, 30 km fra sammenløpet med Rhinen; 652 600 innb. (2007). Danner sammen med nabobyene (bl.a. Mainz, Wiesbaden, Darmstadt) en større byregion, Rhein–Main. Frankfurt er sete for Den europeiske sentralbank og Tysklands finansielle «hovedstad» med hovedsete for landets største banker, og sentrum for tyske forlag og tysk bokhandel. Byen har en av Europas viktigste lufthavner (48,4 mill. passasjerer 2003), og er også en viktig elvehavn og et knutepunkt for vei- og jernbanetrafikken. De interne kommunikasjonene omfatter både S-tog, T-bane og bytrikk. Industrien er betydelig med trykkerier, produksjon av kunststoffer, papir, kjemikalier, maskiner, elektrisk utstyr m.m. I Rüsselsheim, mellom Frankfurt og Mainz, ligger den store bilfabrikken Opel-Werke. Mange industrikonserner har sitt hovedkontor i Frankfurt, bl.a. Hoechst.

Byen er et ledende kongress- og messesenter. I de enorme messehallene holdes hvert år den store internasjonale bokmessen og en internasjonal bilmesse. Johann Wolfgang Goethe-Universitetet, grunnlagt 1914, er et av de største i Tyskland med ca. 43 000 studenter. Videre finnes høyskoler for bildende kunst og musikk, jesuittisk høyskole, institutter og spesialskoler. Blant de tallrike kulturinstitusjonene hører museer (bl.a. kunstmuseet Städel, Goethe-museet og det naturhistoriske museet), biblioteker og teatre, zoologisk og botanisk hage.

Den middelalderlige bykjernen var godt bevart inntil den annen verdenskrig, da Frankfurt ble en av Tysklands mest bombede storbyer. Store deler av det gamle sentrum (Altstadt) er blitt rekonstruert, bl.a. byens viktigste symbol «der Römer» (rådhuset fra 1405) med keisersalen, der kroningsbankettene fant sted fra 1562 av. Også Goethehaus, dikterens fødehjem og senere museum, er gjenreist, likeså Paulskirche, hvor nasjonalforsamlingen 1848 holdt sine møter, og byens gamle operahus. Domkirken fra 1300-tallet som var kroningskirke 1562–1809, fikk mindre skader. Dagens bybilde domineres imidlertid av høyhus for banker, forsikringsselskaper, industrikonserner og storhoteller. Commerzbank-tårnet (tegnet av Norman Foster) fra 1997 var med sine 259 m (300 med antennen) lenge Europas høyeste hus. Messeturm er 257 m. Den spesielle blandingen av istandsatt 1800-talls bebyggelse, 1950-årenes gjenoppbygningshus, 1970- og 1980-årenes «nye» historiske hus og alle høyhusene, har gitt byen en helt annen karakter enn tidligere. Bydelen sør for Main, Sachsenhausen, kjent for sine eplevinkneiper, har utviklet seg til byens fornøyelseskvarter.

Frankfurt am Main oppstod som et overgangssted over Main, og romerne hadde bygd et kastell allerede på 100-tallet e.Kr. Franconofurd omtales 794. Karl den store holdt riksforsamling her, og under hohenstauferne vokste byen frem og fikk byrettigheter 1297. De årlige messene går tilbake til 1240. Byen var skueplass for kongevalgene fra 1356 og for keiserkroningene fra 1562. I periodene 1372–1806 og 1815–66 var Frankfurt fri riksstad. 1533 sluttet byen seg til reformasjonen. Byens jøder (bl.a. Rothschild-familien) betydde mye for byens posisjon som finanssenter, og 1811 ble ghettotvangen opphevet. Frankfurt var 1815–66 sete for forbundsforsamlingen, 1848 for nasjonalforsamlingen. I krigen 1866 mellom Preussen og Østerrike tok byen parti for Østerrike og ble etter nederlaget innlemmet i Preussen. Frankfurt-freden 1871 avsluttet den fransk-tyske krigen. Byggingen av jernbanene og kanaliseringen av Main (til Frankfurt 1886) gav grunnlaget for en sterk befolkningsvekst i siste halvdel av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Folketallet var i 1860 72 000; i 1900 289 000 og 1933 556 000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.