Fræna - tidligere kommune

Faktaboks

landareal:
362 km²
innbyggertall:
9 800 (2019)
administrasjonssenter:
Elnesvågen
fylke:
Møre og Romsdal
innbyggernavn:
fræning
målform:
nøytral
kommunenummer:
1548 (fram til 2020)
høyeste fjell:
Kvannfjellet (981 moh.)

Kommunevåpen

Fræna. Fiskeværet Bud med kirken fra 1700-tallet. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Fræna var en kommune i Møre og Romsdal som eksisterte fra 1837 til 2019. Fræna er fra 2020 slått sammen med Eide til nye Hustadvika kommune. Sammenslåingen var del av den landsomfattende kommunereformen.

Fræna ligger på ytre del av Romsdalshalvøya, nordvest for Molde. Fræna omfatter i sør landet rundt Frænfjorden/Malmefjorden og Fræneidet innenfor og i nord landet ut mot Hustadvika, dessuten en rekke småøyer, blant annet Bjørnsundøyene ytterst i Harøyfjorden.

Natur

Berggrunnen i Fræna er av grunnfjellsalder, men er påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en strøkretning sørvest-nordøst. Den består for det meste av ulike gneisbergarter.

Av særlig betydning er kalkstein- og marmorforekomstene, blant annet i fjellområdet nord for Fræneidet. Disse forekomstene har en større utbredelse over til Eide i nordøst. Ute ved kysten nordøst for Hustadbukta er det et mindre område med dypbergarten gabbro.

Strandflaten er godt utviklet med store områder med et temmelig myrlendt terreng, særlig i Hustad og Bud i den nordlige delen av Fræna. Betydelige myrområder er det også mellom Sylte og Elnesvågen i Indre Fræna (Elnesmyrane), på Fræneidet og innenfor Malmedalen i sørøst (Berrmyran).

Landskapet i søndre og østre deler av Fræna er berglendt med topper på 600–1000 meter over havet. Det høyeste fjellet er Kvannfjellet, 980 meter over havet, på grensen til Eide. Det går flere lave eid fra Frænfjorden over til Eide og Hustadvika, disse følger strøkretningen i berggrunnen. Særlig merkes Fræneidet mellom Elnesvågen og Eide.

Bosetning

Tyngden av bebyggelsen ligger langs strendene, særlig ved Frænfjorden der en finner fire av de sju tettstedene: Elnesvågen, Tornes ved fjordmunningen og Sylte og Malme ved Malmefjorden, Frænfjordens innerste del.

Det er også jevn bosetting langs Harøyfjorden i vest og mot Hustadvika i nord. Her er tettstedene Bud og Nerland. Det siste tettstedet er Hollingen ved grensen til Aukra i sørvest. I 2016 bodde 54 prosent av Frænas befolkning i tettsteder, mot 71 prosent i fylket som helhet.

Fiskeværet Bjørnsund lengst sør på Hustadvika, som hadde 600 innbyggere i 1949, ble fraflyttet med offentlig støtte i 1971.

Befolkningen i Fræna har vært i nesten kontinuerlig vekst siden 1950; den var særlig sterk på 1970-tallet. I tiårsperioden 2010–2019 økte kommunens folkemengde med 5,0 prosent, sammenlignet med mot 6,4 prosent vekst i fylket som helhet.

Næringsliv

Av arbeidsplassene i Fræna er én prosent i primærnæringene mot fire prosent i fylket som helhet (2016). I 2016 var den gjennomsnittlige størrelsen på dyrket areal per landbrukseiendom i Fræna blant fylkets største, henholdsvis 291 dekar i Fræna og 203 dekar i Møre og Romsdal.

Jordbruksarealet i Fræna utgjør i alt 53 300 dekar; av dette er knapt 96 prosent eng til slått og beite og bare noe over fire prosent åker og hage (2016). Av åkerarealet nyttes 83 prosent til korndyrking (2016). Dyrkingsjorden består av moldblandet sand og aur, og myrjord med lett tilgang på kalk som jordforbedringsmiddel. Det to km² store Hustadfeltet ble dyrket opp etter andre verdenskrig i forbindelse med åpningen av et kalk- og marmorbrudd. Klart viktigste driftsform er melkeproduksjon, men det holdes også noe sau.

Fiskerinæringa er viktig. Flåten hjemmehørende i Fræna brakte i land 11,6 tonn fisk til en førstehåndsverdi av 87,9 millioner kroner i 2015. Det føres imidlertid i land betydelig større fangster enn dette; totalt 40,3 tonn til en førstehåndsverdi av 297 millioner kroner (2015). Den naturlige havna i Harøysund er sentral for fiskerinæringen.

Fræna har en meget allsidig industri. Denne omfattet i 2016 16 prosent av arbeidsplassene i den daværende kommunen, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon. Viktigste industribransjer er verkstedindustri med 30 prosent av arbeidsplassene i industri (2015); viktigste bedrifter er Doosan Moxy AS og FrioNordica AS). For øvrig merkes bransjene oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri (først og fremst Hustadmarmor AS, verdens største leverandør av finmalte kalksteinsprodukter til papirindustrien) med 26 prosent og næringsmiddelindustri (fiskeforedling og et større meieri) med 27 prosent av arbeidsplassene i industrien (2015). Endelig har gummi-, plast- og mineralsk industri ti prosent, trelast-/trevareindustri seks prosent og bergverksdrift (brudd av kalkstein og marmor) to prosent av de industriansatte i Fræna (2015).

Av Frænas bosatte yrkestakere i 2016 hadde 47 prosent arbeid utenfor Fræna, 31 prosent i Molde og i alt seks prosent i Aukra og Eide, Gjemnes og Averøy, de tilstøtende kommunene på Nordmøre.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Fræna hørte til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett. Kommunen var med i regionrådet Romsdal regionråd.

Fræna kommune tilsvarte de tre soknene Bud, Hustad og Vågøy/Myrbostad i Molde domprosti i Møre bispedømme i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fræna til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål var Fræna kommune inndelt i sju delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Stavik-Løset: Stavik, Løset
  • Søre Fræna: Hoem, Helset, Valle, Sande
  • Haukås: Eidem, Haukås, Myrbostad
  • Sylte-Malme: Sylte, Kolberg, Malme
  • Farstad: Skotheim, Farstad, Vassenden
  • Hustad: Nerland, Hustad, Skarset, Male, Vikan
  • Bud: Sunde, Bergset, Bud, Gule, Vestad

Historikk og kultur

Fræna ble opprettet som kommune under navnet Vågøy (Vaagøe) ved innføringen av det kommunale selvstyret 1837; den fikk 1862 sitt nåværende navn.

Sin siste utstrekning fikk Fræna i 1964 da kommunene Bud og Hustad ble slått sammen med Fræna til nye Fræna. Etter dette grenser Fræna til Eide i øst, Gjemnes i sørøst, Molde i sør og Aukra i sørvest.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet ble tatt i bruk fra 1989 og vedtatt i 1995. Det hadde åtte blå bølger mot en gull bakgrunn; symboliserer havet.

Navnet er sannsynligvis opprinnelig navn på Frænfjorden. Tolkingen av navnet er uviss; det kan ha sammenheng med islandsk frenje, 'frese, skumme, hyle' og sikter i så fall til lyden når det blåser kraftig i fjorden.

Litteratur

  • Helseth, Anne Holen: Gard og slekt i Fræna, b. 1, 2001
  • Julnes, Johan: Bygdebok for Fræna : gard og slekt, 2004- ., 3 b., Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg