Torvjord, tidligere kalt myrjord, jord som i det vesentlige er sammensatt av mer eller mindre fortorvede eller formoldede organiske stoffer. Myrjord skiller seg klart fra mineraljordartene.

I tørr, lite omdannet strøtorv kan det være under 100 g tørrstoff per liter, i sterkt fortorvet, fettaktig brenntorv 400 g; mineraljord har 1000–1300 g per liter.

Vannkapasiteten i torvjord kan være flere hundre prosent (30–60 % i mineraljord). I uomdannet torv og i torvmold er gjennomtrengeligheten god. Evnen til å lede vann (kapillær ledningsevne) er liten og fastholdingen av vann stor. Torvjord vil derfor lett tørke ut i overflaten. Varmeledningsevnen er liten, særlig i tørr jord. Telen går ikke dypt, men sitter lenge i. Volumøkningen ved frysing er stor, slik at planterøttene kan slites av, og kapillærsammenhengen mellom jordlagene brytes. Etter bearbeiding kan torvjord bli så løs at planterøttene ikke får feste.

Torvjord inneholder lite fosfor og kalium, som regel også lite av mikronæringsstoffer. Nitrogeninnholdet varierer etter hvilke plantearter torven er dannet fra, men det er lite tilgjengelig i lite omdannet torvjord.

På grunn av sine fysikalske og kjemiske egenskaper krever torvjord annen behandling enn mineraljord. Omdannelsesmåten og -graden har mye å si for dyrkingsverdien av myr. God formolding er en fordel. Formoldingsgraden karakteriseres ved volumvekten. Formoldingsgrad 1 vil si volumvekt under 50 g per liter (uformoldet); grad 4 vil si volumvekt over 150 g per liter (godt formoldet). Dyrkingsverdien er også avhengig av andre forhold, f.eks. størrelse, beliggenhet, dybde, undergrunnens beskaffenhet, dreneringsmuligheter m.m. Myr med brenntorvkarakter er vanskelig å dyrke.

Plantesamfunnet på myra gir god rettledning om dyrkingsverdi. Gress- og halvgressarter, skog og kratt tyder på bra næringsinnhold, mens mose- og lyngmyrer er næringsfattige. Grøfting er som regel det første arbeidet. Ofte brukes en foreløpig grøfting med åpne grøfter, inntil myra blir fast nok til at stabile, lukkede grøfter kan legges. 

Myrene egner seg best til å dyrke fôrvekster og dårlig til korn. De eldste kilder om myrdyrking i Norge er fra 1757. I 1856 utgav P. Chr. Asbjørnsen et skrift om myrdyrking som fikk stor betydning. Det norske myrselskap ble stiftet i 1902 for å fremme myrdyrkingen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.