Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fræna, kommune i Møre og Romsdal, på ytre del av Romsdalshalvøya, nordvest for Molde. Fræna omfatter i sør landet rundt Frænfjorden/Malmefjorden og Fræneidet innenfor og i nord landet ut mot Hustadvika, dessuten en rekke småøyer, blant annet Bjørnsundsøyene ytterst i Harøyfjorden.

Fræna ble opprettet som kommune under navnet Vågøy (Vaagøe) ved innføringen av det kommunale selvstyret 1837; den fikk 1862 sitt nåværende navn. Sin nåværende utstrekning fikk Fræna i 1964 da Bud og Hustad ble lagt til kommunen. Etter dette grenser Fræna til Eide i øst, Gjemnes i sørøst, Molde i sør og Aukra i sørvest.

Eide og Fræna har vedtatt å slå seg sammen til nye Hustadvika kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Natur

Berggrunnen i Fræna er av grunnfjellsalder, men er påvirket av det kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en strøkretning sørvest-nordøst. Den består for det meste av ulike gneisbergarter. Av særlig betydning er kalkstein- og marmorforekomstene, blant annet i fjellområdet nord for Fræneidet; disse forekomstene har en større utbredelse over grensen til Eide i nordøst. Ute ved kysten nordøst for Hustadbukta er det et mindre område med dypbergarten gabbro.

Strandflaten er vel utviklet i kommunen med store områder med et temmelig myrlendt terreng, særlig i Hustad og Bud i den nordlige delen av kommunen. Betydelige myrområder er det også mellom Sylte og Elnesvågen i Indre Fræna (Elnesmyrane), på Fræneidet og innenfor Malmedalen i sørøst (Berrmyran). Utenfor nordvestkysten av Moldehalvøya ligger Hustadvika med et svært urent farvann med en rekke småøyer, skjær og båer i et område som strekker seg flere km ut fra land.

Landskapet i søndre og østre deler av Fræna er berglendt med topper på 600–1000 moh. Høyeste fjell er Kvannfjellet 980 moh. på grensen til Eide. Det går flere lave eid fra Frænfjorden over til Eide og Hustadvika; disse følger strøkretningen i berggrunnen. Særlig merkes Fræneidet mellom kommunesentrene Elnesvågen og Eide.

Bosetning

Tyngden av bebyggelsen ligger langs strendene, særlig ved Frænfjorden der en finner fire av kommunens sju tettsteder: tettstedet og administrasjonssenteret Elnesvågen, Tornes ved fjordmunningen og Sylte og Malme ved Malmefjorden, Frænfjordens innerste del. Jevn bosetting også langs Harøyfjorden i vest og mot Hustadvika i nord. Her finner en tettstedene Bud, et tradisjonsrikt fiskevær ytterst i Harøyfjorden, og Nerland ved Hustadbukta. Det siste tettstedet er Trondshaugen ved grensen til Aukra i sørvest. I alt bodde 53 prosent av Frænas befolkning i tettsteder 2014 mot 70 prosent i hele fylket. Fiskeværet Bjørnsund lengst sør på Hustadvika, som 1949 hadde 600 innbyggere, ble 1971 fraflyttet med støtte av offentlige midler.

Befolkningen i Fræna har vært i nesten kontinuerlig vekst siden 1950; den var særlig sterk på 1970-tallet. I tiårsperioden 2005-15 økte Frænas folkemengde med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 0,7 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet. Veksten har særlig funnet sted i Elnesvågen (2491 innbyggere 2014) og i kommunens øvrige seks tettsteder.

Næringsliv

Av arbeidsplassene i Fræna er 7 prosent i primærnæringene mot 4 prosent i fylket som helhet (2014). Den høye andelen i Fræna skyldes både at kommunen har størst jordbruksareal i fylket og er blant fylkets viktigste fiskerikommuner.

Jordbruksarealet i Fræna utgjorde i 2013 53 300 daa; av dette var 94 prosent eng til slått og beite og 6 prosent åker og hage. Kommunen har i tillegg store arealer med dyrkbar jord. Den gjennomsnittlige størrelsen på dyrket areal per landbrukseiendom over 5 daa i Fræna er blant fylkets største, henholdsvis 68 daa i Fræna og 39 daa i Møre og Romsdal (2013).

Dyrkingsjorden består av moldblandet sand og aur, og myrjord med lett tilgang på kalk som jordforbedringsmiddel. Det 2 km2 store Hustadfeltet ble dyrket opp etter den annen verdenskrig i forbindelse med åpningen av et kalk- og marmorbrudd. Klart viktigste driftsform er melkeproduksjon, men det holdes også noe sau. Kommunen har ellers en del kornproduksjon; etter Surnadal har Fræna størst kornareal i fylket (2013).

Fræna er en betydelig fiskerikommune. Flåten hjemmehørende i Fræna brakte 2013 i land 17 400 tonn fisk til en førstehåndsverdi av 108 500 mill. kr. Det føres imidlertid i land betydelig større fangster enn dette i Fræna, i 2013 40 500 tonn til en verdi av 242 500 mill. kr. Den naturlige havna i Harøysund er sentral for fiskerinæringen i kommunen.

Fræna har en meget allsidig industri. Denne omfattet i 2014 18 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er verkstedindustri med 31 prosent av arbeidplassene i industri 2013 (viktigst er Doosan Moxy AS og FrioNordica AS). For øvrig merkes oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri (først og fremst Hustadmarmor AS, verdens største leverandører av finmalte kalksteinprodukter til papirindustrien) med 26 prosent og næringsmiddelindustri (fiskeforedling og et større meieri) med 21 prosent av arbeidsplassene i industrien dette året. Gummi-, plast-, og mineralsk industri hadde samme år 10 prosent, trelast-/trevareindustri 7 prosent og bergverksdrift (brudd av kalkstein og marmor) 3 prosent av de industriansatte i kommunen.

Av Frænas bosatte yrkestakere hadde 2014 47 prosent arbeid utenfor kommunen, 31 prosent i Molde og 5 prosent i de tilstøtende kommunen på Nordmøre (Eide, Gjemnes og Averøy).

Samferdsel

Fv. 64 (Kristiansund-Molde-Åndalsnes) går gjennom kommunen fra nordøst over Fræneidet, innenfor Frænfjorden/Malmefjorden og gjennom Tussentunnelen til Molde. Fra denne går Fv. 663 via Elnesvågen nordover i kommunen til Farstad ved kysten og herfra langs Hustadvika (Fv. 663/Fv. 242) til Vedvang i Eide der den møter Atlanterhavsveien (Fv. 64). Fra Elnesvågen går ellers Fv. 664 nordvestover til Bud ved munningen av Harøyfjorden.

Fræna har gode bussforbindelser med Molde og Kristiansund.

Administrativ inndeling og offentlige institusjoner

Fræna har fylkeskommunal videregående skole i Elnesvågen. Hustad fengsel ligger på Farstad lengst nord i kommunen. I det fraflyttede fiskeværet Bjørnsund drives i dag atskillig leirskolevirksomhet.

Fræna hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med AukraMidsundMoldeNessetRauma og Vestnes.

Fræna kommune tilsvarer de tre soknene Bud, Hustad og Vågøy/Myrbostad i Molde domprosti (Møre Bispedøme bispedømme) iDen norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fræna til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

Delområder og grunnkretser i Fræna

For statistiske formål er Fræna kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Stavik-Løset: Stavik, Løset
  • Søre Fræna: Hoem, Helset, Valle, Sande
  • Haukås: Eidem, Haukås, Myrbostad
  • Sylte-Malme: Sylte, Kolberg, Malme
  • Farstad: Skotheim, Farstad, Vassenden
  • Hustad: Nerland, Hustad, Skarset, Male, Vikan
  • Bud: Sunde, Bergset, Bud, Gule, Vestad

Historikk og kultur

Kommunen har mange gravfelter fra eldre og yngre jernalder. Det siste norske riksrådsmøte ble holdt i Bud 1533 under ledelse av erkebiskop Olav Engelbrektsson; etter reformasjonen ble riksrådsinsitusjonen nedlagt. Bautastein til minne om møtet.

På bud ligger Ergan kystfort fra den annen verdenskrig, et av de sterkeste kystfortene som ble bygd under krigen. Myrbostad kyrkje i Elnesvågen er en langkirke i tre, bygd 1880, påbygd 1973. Bud kyrkje er en korskirke i tre, bygd 1717 med løkkuppeltårn fra ca. 1830. Vågøy kyrkje, som er en langkirke i tre bygd 1904, er bygd på samme sted som en middelalderkirke fra 1200-tallet.

Trollkyrkja, som er et grottesystem på nordsiden av Fræneidet, består av flere grotter i kalkfjellet og besøkes hvert år av mange turister.

Navn og kommunevåpen

Kommunevåpenet (i bruk fra 1989, vedtatt 1995) har syv blå bølger mot en gull bakgrunn; symboliserer havet.

Navnet er sannsynligvis opprinnelig navn på Frænfjorden. Tolkingen av navnet er uviss; det kan ha sammenheng med islandsk frenje, 'frese, skumme, hyle' og sikter i så fall til lyden når det blåser kraftig i fjorden.

Anbefalt lenke

Videre lesning

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.