Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Fræna, kommune i Møre og Romsdal, på ytre del av Romsdalshalvøya, nordvest for Molde. Fræna omfatter i sør landet rundt Frænfjorden/Malmefjorden og Fræneidet innenfor og i nord landet ut mot Hustadvika, dessuten en rekke småøyer, blant annet Bjørnsundøyene ytterst i Harøyfjorden.

Fræna ble opprettet som kommune under navnet Vågøy (Vaagøe) ved innføringen av det kommunale selvstyret 1837; den fikk 1862 sitt nåværende navn. Sin nåværende utstrekning fikk Fræna i 1964 da Bud og Hustad ble lagt til kommunen. Etter dette grenser Fræna til Eide i øst, Gjemnes i sørøst, Molde i sør og Aukra i sørvest.

Eide og Fræna har vedtatt å slå seg sammen til nye Hustadvika kommune i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i Fræna er av grunnfjellsalder, men er påvirket av den kaledonske fjellkjedefoldingen (kaledonske orogenese) som har gitt berggrunnen en strøkretning sørvest-nordøst. Den består for det meste av ulike gneisbergarter. Av særlig betydning er kalkstein- og marmorforekomstene, blant annet i fjellområdet nord for Fræneidet; disse forekomstene har en større utbredelse over grensen til Eide i nordøst. Ute ved kysten nordøst for Hustadbukta er det et mindre område med dypbergarten gabbro.

Strandflaten er vel utviklet i kommunen med store områder med et temmelig myrlendt terreng, særlig i Hustad og Bud i den nordlige delen av kommunen. Betydelige myrområder er det også mellom Sylte og Elnesvågen i Indre Fræna (Elnesmyrane), på Fræneidet og innenfor Malmedalen i sørøst (Berrmyran). Utenfor nordvestkysten av Moldehalvøya ligger Hustadvika med et svært urent farvann med en rekke småøyer, skjær og båer i et område som strekker seg flere kilometer ut fra land.

Landskapet i søndre og østre deler av Fræna er berglendt med topper på 600–1000 moh. Høyeste fjell er Kvannfjellet 980 moh. på grensen til Eide. Det går flere lave eid fra Frænfjorden over til Eide og Hustadvika; disse følger strøkretningen i berggrunnen. Særlig merkes Fræneidet mellom kommunesentrene Elnesvågen og Eide.

Tyngden av bebyggelsen ligger langs strendene, særlig ved Frænfjorden der en finner fire av kommunens sju tettsteder (innbyggertall 2016): kommunesenteret Elnesvågen (2494), Tornes (533) ved fjordmunningen og Sylte (315) og Malme (477) ved Malmefjorden, Frænfjordens innerste del. Jevn bosetting også langs Harøyfjorden i vest og mot Hustadvika i nord. Her finner en tettstedene Bud (757), et tradisjonsrikt fiskevær ytterst i Harøyfjorden, og Nerland (249) ved Hustadbukta lenger nord. Det siste tettstedet er Hollingen (1028 hvorav 389 i Fræna) ved grensen til Aukra i sørvest. I alt bor 54 prosent av Frænas befolkning i tettsteder, mot 71 prosent i fylket som helhet (2016).

Fiskeværet Bjørnsund lengst sør på Hustadvika, som hadde 600 innbyggere i 1949, ble fraflyttet med støtte fra offentlige midler i 1971.

Befolkningen i Fræna har vært i nesten kontinuerlig vekst siden 1950; den var særlig sterk på 1970-tallet. I tiårsperioden 2007–2017 økte kommunens folkemengde med gjennomsnittlig 0,6 prosent årlig mot 0,7 prosent i Romsdal og 0,8 prosent i fylket som helhet. Veksten har særlig funnet sted i Elnesvågen og i kommunens øvrige seks tettsteder.

Av arbeidsplassene i Fræna er en prosent i primærnæringene mot fire prosent i fylket som helhet (2016). Andelen i disse næringene i Fræna er lav til tross for at kommunen har størst jordbruksareal i fylket, og skyldes blant annet et gjennomsnittlig stort dyrket areal per bruk. Kommunen har i tillegg store arealer med dyrkbar jord. Den gjennomsnittlige størrelsen på dyrket areal per landbrukseiendom over fem dekar i Fræna er blant fylkets største, henholdsvis 291 dekar i Fræna og 203 dekar i Møre og Romsdal (2016).

Jordbruksarealet i Fræna utgjør i alt 53 300 dekar; av dette er knapt 96 prosent eng til slått og beite og bare noe over fire prosent åker og hage (2016). Av åkerarealet nyttes 83 prosent til korndyrking (2016). Dyrkingsjorden består av moldblandet sand og aur, og myrjord med lett tilgang på kalk som jordforbedringsmiddel. Det to km² store Hustadfeltet ble dyrket opp etter andre verdenskrig i forbindelse med åpningen av et kalk- og marmorbrudd. Klart viktigste driftsform er melkeproduksjon, men det holdes også noe sau.

Fræna er en betydelig fiskerikommune. Flåten hjemmehørende i Fræna brakte i land 11,6 tonn fisk til en førstehåndsverdi av 87,9 millioner kroner i 2015. Det føres imidlertid i land betydelig større fangster enn dette til kommunen; totalt 40,3 tonn til en førstehåndsverdi av 297 millioner kroner (2015). Den naturlige havna i Harøysund er sentral for fiskerinæringen i kommunen.

Fræna har en meget allsidig industri. Denne omfatter 16 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 28 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet og kraft- og vannforsyning/renovasjon (2016). Viktigste industribransjer er verkstedindustri med 30 prosent av arbeidsplassene i industri (2015); viktigste bedrifter er Doosan Moxy AS og FrioNordica AS). For øvrig merkes bransjene oljeraffinering/kjemisk/farmasøytisk industri (først og fremst Hustadmarmor AS, verdens største leverandør av finmalte kalksteinsprodukter til papirindustrien) med 26 prosent og næringsmiddelindustri (fiskeforedling og et større meieri) med 27 prosent av arbeidsplassene i industrien (2015). Endelig har gummi-, plast- og mineralsk industri ti prosent, trelast-/trevareindustri seks prosent og bergverksdrift (brudd av kalkstein og marmor) to prosent av de industriansatte i Fræna (2015).

Av Frænas bosatte yrkestakere har 47 prosent arbeid utenfor kommunen, 31 prosent i Molde og i alt seks prosent i Aukra og Eide, Gjemnes og Averøy, de tilstøtende kommunene på Nordmøre (2016).

Fv. 64 (Kristiansund–Molde–Åndalsnes) går gjennom kommunen fra nordøst over Fræneidet, innenfor Frænfjorden/Malmefjorden og gjennom Tussentunnelen til Molde. Fra denne går Fv. 663 via Elnesvågen nordover i kommunen til Farstad ved kysten og herfra langs Hustadvika (Fv. 663/Fv. 242) til Vedvang i Eide der den møter Atlanterhavsveien (Fv. 64). Fra Elnesvågen går ellers Fv. 664 nordvestover til Bud ved munningen av Harøyfjorden.

Fræna har gode bussforbindelser med Molde og Kristiansund.

Fræna har fylkeskommunal videregående skole i Elnesvågen. Hustad fengsel ligger på Farstad lengst nord i kommunen. I det fraflyttede fiskeværet Bjørnsund drives i dag atskillig leirskolevirksomhet.

Fræna hører til Møre og Romsdal politidistrikt, Romsdal tingrett og Frostating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Romsdal regionråd sammen med Aukra, EideMidsundMoldeNessetRauma og Vestnes.

Fræna kommune tilsvarer de tre soknene Bud, Hustad og Vågøy/Myrbostad i Molde domprosti (Møre bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fræna til Romsdal fogderi i Romsdals amt.

For statistiske formål er Fræna kommune (per 2016) inndelt i sju delområder med til sammen 25 grunnkretser:

  • Stavik-Løset: Stavik, Løset
  • Søre Fræna: Hoem, Helset, Valle, Sande
  • Haukås: Eidem, Haukås, Myrbostad
  • Sylte-Malme: Sylte, Kolberg, Malme
  • Farstad: Skotheim, Farstad, Vassenden
  • Hustad: Nerland, Hustad, Skarset, Male, Vikan
  • Bud: Sunde, Bergset, Bud, Gule, Vestad

Kommunen har mange gravfelter fra eldre og yngre jernalder. Det siste norske riksrådsmøte ble holdt i Bud 1533 under ledelse av erkebiskop Olav Engelbrektsson; etter reformasjonen ble riksrådsinstitusjonen nedlagt. Bautastein til minne om møtet.

På bud ligger Ergan kystfort fra andre verdenskrig, et av de sterkeste kystfortene som ble bygd under krigen. Myrbostad kyrkje i Elnesvågen er en langkirke i tre, bygd 1880, påbygd 1973. Bud kyrkje er en korskirke i tre, bygd 1717 med løkkuppeltårn fra ca. 1830. Vågøy kyrkje, som er en langkirke i tre bygd 1904, er bygd på samme sted som en middelalderkirke fra 1200-tallet.

Trollkyrkja er et grottesystem på nordsiden av Fræneidet, som består av flere grotter i kalkfjellet og besøkes hvert år av mange turister.

Kommunevåpenet (i bruk fra 1989, vedtatt 1995) har syv blå bølger mot en gull bakgrunn; symboliserer havet.

Navnet er sannsynligvis opprinnelig navn på Frænfjorden. Tolkingen av navnet er uviss; det kan ha sammenheng med islandsk frenje, 'frese, skumme, hyle' og sikter i så fall til lyden når det blåser kraftig i fjorden.

  • Helseth, Anne Holen: Gard og slekt i Fræna, b. 1, 2001
  • Julnes, Johan: Bygdebok for Fræna : gard og slekt, 2004- ., 3 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.