Carsten Boysen ble den første generalsekretæren i Norske Boligbyggelags Landsforbund og fungerte i årene 1946–1949, inntil han og hele administrasjonen ble oppsagt av styret. Boysens tanke var at leieboerbevegelsen burde utgjøre rekrutteringsgrunnlaget i boligsamvirket, og at organisasjonen burde bygges nedenfra. Ut fra dette synet kritiserte han sterkt samarbeidsavtalen mellom OBOS og Oslo kommune, med OBOS som «kommunens byggende organ». Selv reiste han landet rundt for å danne selvstendige nye boligbyggelag.
Konflikten i 1949 vakte stor oppsikt, og mange så den som ren kommunistjakt. Bakgrunnen var imidlertid mer sammensatt: NBBL hadde svak økonomi de første årene, og styret mente Boysen og administrasjonen prioriterte innsatsen feil. Dessuten ble Boysens kritikk av OBOS tatt ille opp, og tanken om at boligsamvirket skulle bygge på leieboerbevegelsen, vant liten forståelse. I tillegg hadde administrasjonen i NBBL organisert store demonstrasjoner mot regjeringens boligpolitikk. Styret og administrasjonen stod også på hver sin fløy i storpolitikken. Det gjaldt holdningen til NATO-medlemskap, borgerkrigen i Hellas og synet på Sovjetunionen og kommunistene. De oppsagte i administrasjonen tok arbeid i Ungdommens Selvbyggerlag (USBL). Boysen begynte også der i 1951, som arkitektassistent.
I de første etterkrigsårene var Boysen bystyremedlem og medlem av Boligrådet i Oslo kommune. Han deltok i Statens Boligplankomité, satt i styret i Norsk Leieboersamband og var redaktør av Leieboerforeningens tidsskrift Hus og hjem. Han startet det radikale bladet VeienFram og ledet Hellaskomiteen, en solidaritetsorganisasjon med støtte til partisanene i borgerkrigen. Han ble også ledende i motstandsarbeidet mot NATO-medlemskap. Han ble ekskludert fra Arbeiderpartiet i 1949, etter å ha oppfordret partimedlemmene til å stemme på Norges kommunistiske parti (NKP) i Stortingsvalget. Etter dette var Boysen for det meste partiløs, men tilknyttet kretsen rundt bladet Orientering. Carsten Boysen opparbeidet et stort arkiv, hvorav det meste finnes i Nasjonalmuseet, noe også i Arbeiderbevegelsens arkiv.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.