Økonomi og næringsliv i Sverige

Fra midten av 1800-tallet tok industri gradvis over for jordbruk som dominerende næring, og industrien fortsatte å øke fram til midten av 1970-årene. Senere har tjenesteytende næringer tatt over, og sysselsatte drøye 70 % av yrkesbefolkningen (1995). Helt siden 1930-årene har prinsippet om full sysselsetting vært rådende i svensk økonomi. I løpet av 1980-årene ble dette vanskeligere å oppnå, bl.a. på grunn av høy inflasjon og lav økonomisk vekstrate. Flere av Sveriges viktigste industrier (skipsverftene, stålindustrien m.fl.) hadde betydelige avsetningsvansker på verdensmarkedet; landet hadde dessuten høy prisstigning og flere devalueringer. Dårligere konkurranseevne førte til økende arbeidsløshet og et press for omstilling av næringslivet. En kriseplan ble utarbeidet for å øke nyinvesteringer og eksport, og redusere inflasjon og arbeidsledighet. Den økonomiske krisen nådde sitt høydepunkt 1992, med et sterkt press mot den svenske kronen og nye dramatiske innstramninger. For å møte kravene fra EU måtte også underskuddene i statsbudsjettet og utenlandsgjelden reduseres. Skattereformer, privatisering av statlig virksomhet og reduksjon i offentlige utgifter var blant virkemidlene. Fra 1993 var det tegn til bedring i den svenske økonomien, med overskudd på betalingsbalansen, lavere budsjettunderskudd og økte investeringer. Etter en periode med sterk reduksjon i offentlige utgifter ble disse igjen økt i 1998. Da var også ledighetstallene på vei ned.

Etter noen år med en positiv økonomisk utvikling stagnerte økonomien som følge av uroen i verdensøkonomien etter 11. september 2001. En tilbakegang innen høyteknologien førte til stor kapitalflyt ut av landet og bidrog til at den svenske kronen ble kraftig svekket mot amerikansk dollar og euro. Stigende arbeidsløshet og fortsatt høyt sykefravær førte til økte statlige utgifter samtidig som den forverrede verdensøkonomien førte til redusert økonomisk aktivitet i landet, og lavere statsinntekter. I løpet av 2004 ble den økonomiske konjunkturen bedre, og året etter ble budsjettunderskuddene snudd til et overskudd. Den internasjonale finanskrisen som ble innledet høsten 2008 rammet også svensk økonomi merkbart; i 2009 falt BNP med 5 %. Takket være en allerede stram finanspolitikk og handlingsrom for statlige stimulanser etter flere år med budsjettoverskudd, ble Sverige ett av de landene som klarte seg best gjennom krisen. Arbeidsløsheten har likevel siden ligget på et høyt nivå. I 2013 er arbeidsløsheten på 7 %, mens den blant unge under 25 år er på 19 %.

Bruttonasjonalproduktet (BNP) er 57 000 USD per innb. (2011). Jordbruk (inkl. skogbruk og fiske) bidrog s.å. med 1,5 % av BNP og 3,2 % av sysselsettingen, industri (inkl. bergverk) bidrog med 31,5 % av BNP og 25,9 % av sysselsettingen, mens tjenesteytende næringer stod for de resterende.

De naturlige forutsetninger for jordbruk er langt bedre i Sverige enn i Norge, og landet var tidligere selvforsynt med de mest alminnelige jordbruksvarer. Husdyrholdet er viktig i svensk jordbruk, og det meste av kornet går til dyrefôr.

av Lars Mæhlum. Begrenset gjenbruk

De naturlige produksjonsvilkårene i Sverige varierer betydelig, både m.h.t. klima og jordsmonn. Vekstsesongen er bare 4–5 mnd. i Norrland, 8–9 mnd. i Skåne. Jordsmonnet er for det meste fattig i nord med mye morenegrus og myr; betydelig bedre under den marine grense i Midt-Sverige. Sveriges beste jordbruksområde med den høyeste avkastningen er imidlertid sørvestre Skånes moreneleirjord.

Etter 1950 har det foregått en betydelig nedleggelse av marginalt jordbruksland med en konsentrasjon av jordbruket til de mest produktive områdene i landet. Andelen gårdsbruk med under 500 dekar jordbruksland ble kraftig redusert. Reduksjonen i landets jordbruksareal skjedde særlig i 1950- og 1960-årene, og i størst omfang i skogsbygdene i Midt-Sverige og i Norrland. Det har også funnet sted en utstrakt sammenslåing til større bruksenheter. I løpet av de siste 40 år er antall gårder halvert. Mekaniseringen av jordbruket har nådd langt, slik at produktiviteten er opprettholdt tross mindre jordbruksareal og færre bønder. Samlet jordbruksareal utgjør i dag ca. 7 % av landarealet, hvorav drøye 80 % er åkerareal, resten natureng og beiteland. Bygg dyrkes over hele landet, havre særlig i vest og i skogsbygdene, og hvete i slettebygdene i Midt-Sverige og i Skåne. Rug- og byggarealet er gått sterkt tilbake. Det finnes også betydelig potetdyrking. Sukkerbeter avles vesentlig i Skåne; oljevekster dyrkes i Skåne og Midt-Sverige som ledd i vekstskiftet. Disse områdene har i tillegg mye husdyrhold; husdyrprodukter utgjør en viktig del av svensk landbruk. Husdyrholdet er også blitt effektivisert ved at færre bruk har husdyr, samtidig med at de brukene som driver husdyrhold har økt antallet dyr og driver mer spesialisert med ett dyreslag. De største inntektene i husdyrholdet kommer fra melkeproduksjonen. I sørlige Sverige drives en betydelig kjøttproduksjon med stor produksjon av kylling og svinekjøtt. På Gotland har sauehold stor betydning. Reindrift finnes særlig i Norrbotten, men også i Västerbotten og Jämtland. I 2004 var reinbestanden på 228 000 dyr. I 2005 fantes 1,6 mill. storfe, 450 000 sauer, 1,9 mill. svin og 6,1 mill. fjørkre. De viktigste jordbruksproduktene, som meierivarer, kjøtt, korn og poteter, går hovedsakelig til innenlandsk forbruk.

Sverige er et av Europas mest skogrike land, med et produktivt skogareal på 226 000 km2, 52 % av landarealet. Deler av Skåne, Halland og Blekinge er dekket av varmekjær lauvskog (mest bøk); for øvrig dominerer gran, furu og bjørk. De beste og mest produktive skogområdene finnes nord for Vänern, i Värmland og Dalarna med over dobbelt så rask vokster som skogene lenger nord. Av en stående kubikkmasse på 3,0 mill. m3 utgjør gran 45 %, furu 39 %, bjørk 10 % og øvrige lauvtre 4 %. Årlig tilvekst er på 100 mill. m3, hvorav ca. 2/3 avvirkes.

En stor del av Sveriges skoger er eid av store selskaper. 25 % eies av privateide selskaper, mens 14 % eies av det statseide selskapet Sveaskog. Ytterligere 3 % er i direkte statlig eie.

Skogbruket danner grunnlag for den trebaserte industrien, med produksjon av papir, tremasse og trevarer. Av en nettoavvirkning på 69 mill. m3 (2012) gikk 32 mill. m3 til sagbrukene, 31 mill. m3 til massevirkeindustrien og 6 mill. m3 til energivirke.

I 2004 ble det fanget 280 800 tonn til en verdi av 870 mill. svenske kroner. Viktigste fangstområder er Nordsjøen, Kattegat, Skagerrak og Østersjøen. 38 % av totalverdien kommer fra fiske langs vestkysten, 32 % fra fiske i fjernere farvann og 21 % fra sørkysten. Fisket langs Sveriges sørkyst har forholdsvis lavt volum (28 500 tonn 2004), men størstedelen av fangsten er torsk som gir god pris. Viktigste fiskeslag etter verdi er torsk og sild (strømming). Strømming er hjemmehørende i Østersjøen. Etter volum kommer hele 62 % fra fiske i fjernere farvann, men det meste av dette er fisk som går til industriformål, og som gir lavere pris. Av skalldyr fanges særlig reker og sjøkreps; viktigste fangstområde er langs vestkysten. Ferskvannsfisket har også en viss betydning, bl.a. laks, ål og ørret.

Bergverksdrift har lenge vært en viktig gren av svensk næringsliv. På 1500- og 1600-tallet var Falun kobbergruve den største i Europa. På 1700-tallet var Sverige ledende i jernproduksjonen, basert på bryting av nesten fosforfrie malmer en rekke steder i midtre del av landet, særlig i Bergslagen. Først begynte utnyttingen av malmforekomstene ved Grängesberg i Bergslagen, dernest av de enormt rike forekomstene i KirunaGällivare. Jernmalmproduksjonen har avtatt i senere år, bl.a. ble Dannemora gruver nedlagt 1992, og produksjonen er nå konsentrert til LKABs gruver i Kiruna og Malmberget. Samlet produksjon av ferdige produkter utgjorde i 2004 21 millioner tonn. Ca. 80 % går til eksport, mesteparten via jernbane over Narvik havn. LKAB har foredlingsverk bl.a. i Svappavaara. Nedgangen i jernmalmproduksjonen, som startet allerede i siste del av 1970-årene, var først og fremst forårsaket av utenlandsk konkurranse. Produksjon av kvalitetsstål har rike tradisjoner i Sverige, og en stor del blir eksportert. De største jern- og stålverkene ligger i Bergslagen og Värmland: bl.a. i Avesta og Hagfors. Store verk er også reist i malmhavnene Luleå og Oxelösund.

Utvinningen av sulfidmalmer er av stor betydning. Fra sulfidmalmgruvene utvinnes store mengder kobbermalm, bly, sink, gull og sølv. Gruveselskapet Boliden Mineral står for det aller meste av utvinning av sulfidmalmer i Sverige. De største gruvene er Aitik ved Gällivare (Europas største kobbergruve), Skellefteåfeltet (kobbermalm, svovelkis, gull, sølv og arsenikk) med en rekke gruver, Askersund og Hedemora kommuner. Sverige har ca. 15 % av verdens uranreserver.

Sverige er det eneste nordiske land som har produksjon av både fly og biler. Eksport av motorkjøretøyer utgjør en stor del av Sveriges utenrikshandel. Dette bildet viser produksjon i Volvo-fabrikken i Torslanda, Göteborg.

av Volvo Personvagnar AB. Begrenset gjenbruk

Viktigste industrisektor etter produksjonsverdi er verkstedindustrien, som i Sverige er meget heterogen og omfatter produksjon av transportmidler, metallvarer, maskiner, elektrotekniske produkter og instrumenter. Totalt står verkstedindustrien for ca. 50 % av industriens totale omsetnings- og eksportverdi.

Innenfor verkstedindustrien er produksjonen av transportutstyr og metallvarer viktigst. Tidligere utgjorde motorkjøretøyer (og deler) den største enkeltpost i utenrikshandelen, med Volvo, Saab og Scania som de største foretakene. Under den internasjonale finanskrisen etter 2008 er bilindustrien blitt hardt presset, og Volvo og Saabs personbildivisjoner er fra 2010/2012 overtatt av kinesiske eiere. Svenskeide Volvo AB tilvirker i dag lastebiler og busser, mens Scania i 2008 ble kjøpt opp av Volkswagen.

Sverige har tradisjonelt vært et ledende skipsbyggingsland, med store verft i Göteborg, Malmö, Uddevalla og Landskrona. Utenlandsk konkurranse i 1970-årene førte imidlertid til nærmest nedlegging av næringen i løpet av 1980-årene, med tap av over 20 000 arbeidsplasser. Av verftsindustri er det fortsatt drift hovedsakelig i Göteborg og militær produksjon (u-båter) i Karlskrona.

Maskinindustrien er sterkest representert i de største byene; dessuten i Eskilstuna (kniver, instrumenter), Sandviken (verktøy), Karlskoga (Bofors med våpen og forsvarsmateriell), Munkfors (tynnplater) og Huskvarna (Electrolux husholdningsmaskiner). Blant Sveriges maskinvareprodusenter finnes noen av landets største industriforetak. Flere har betydelig virksomhet også i utlandet.

Elektroindustrien utgjør en viktig del av produksjon og utførsel; industrikonsernene Ericsson (teleprodukter) og ABB (tyngre elektroteknisk utstyr) dominerer bransjen. For øvrig Electrolux med Husqvarna AB. Elektronikkindustrien er spredt over hele landet, men med særlig stor produksjon i Stockholm-området. Det produseres bl.a. ovner, transformatorer, generatorer og utstyr for vannkraftanlegg og kjernekraftverk.

Elektronikkindustrien er en forholdsvis liten, men viktig næring som er i vekst, med utvikling bl.a. av kommunikasjonsutstyr, optikk, prosessorer og datamaskiner. Blant instrumentforetakene kan nevnes Siemens-Elema med medisinsk teknikk, Hasselblad (kameraer) og Saab Instruments.

Sverige har tradisjonelt stor produksjon av trevarer og treforedlingsprodukter, med sagbruk, tremasse-, cellulose- og papirfabrikker, møbelproduksjon m.m. Sagbruksindustrien er særlig lokalisert til utløpene av Norrlandselvene, og til Dalarna og Värmland. Trevare- og møbelindustrien er konsentrert i Småland, samt Vestergötland og Skåne.

Grafisk industri er særlig konsentrert til Stockholm-, Göteborg-, og Malmö-områdene, likedan deler av nærings- og nytelsesmiddelindustrien. Næringsmiddelindustrien domineres av landbrukssamvirkets og forbrukersamvirkets bedrifter (Scan, Arla og Coop), men også av datterselskaper til internasjonale storforetak.

Konfeksjonsindustri er representert i de største byene; Borås er kjent for produksjon av trikotasje- og ullvarer. Tekstil- og konfeksjon har hatt en lang periode med kraftig tilbakegang. I 1950 hadde bransjen 115 000 sysselsatte, i 1995 i underkant av 12 000. Senere har imidlertid bransjen hatt noe vekst og sysselsatte i 2004 ca. 14 000.

Den kjemiske og petrokjemiske industrien har store petroleumsraffinerier i Göteborg, Stenungsund og Nynäshamn; kjemiske fabrikker er lokalisert i Helsingborg, Göteborg, Lysekil (Scanraff), Örebro og Stockholm. Blant store foretak kan nevnes Akzo Nobel (farge og papirkjemikalier) og AGA (gassproduksjon). Legemiddelindustrien er i senere år i stor grad overtatt av utenlandske eiere. Pharmacia ble i 2003 oppkjøpt av Pfizer og senere nedlagt, mens Astra i 1999 fusjonerte med britiske Zeneca til AstraZeneca

Svensk utenrikshandel har et meget stort omfang. EU-landene utgjør det største og viktigste markedet, og stod i 2013 for 58 % av Sveriges eksport og 69 % av importen. Tyskland, Storbritannia og Danmark er viktigste handelspartnere innen EU; USA og Norge blant ikke-medlemsland. Viktige eksportvarer er transportmidler, elektriske maskiner, tre og tremasse, kjemikalier og papir. Brenselsstoffer, maskiner og transportmidler (og -utstyr), næringsmidler, tekstiler og kjemikalier er viktige importvarer. Se for øvrig tabell.

Eksport Import
Tyskland 10 17
USA  6  3
Norge 11  9
Storbritannia  7  6
Danmark  7  8
Varegruppe

%

Kjemikalier og relaterte produkter(Herav medisiner m.m. 62 %) 13
Petroleum og petroleumsprodukter  8
Trevarer, papirmasse og papir 11
Malm og metall 10
Maskiner og metallvarer 19
Transportmidler 21
Næringsmidler  6
Elektronikk og telekom 11

Göta kanal ved Motala. Den er Sveriges lengste kanal, og forener Østersjøen ved Söderköping med sjøene Vättern og Vänern. Vannveien går tvers gjennom Midt-Sverige og spilte tidligere en stor rolle for innenlands transport.

av SCODE. Begrenset gjenbruk

Sveriges første jernbane ble åpnet i 1856 mellom Örebro og Ervalla et par mil lengre nord. Da var allerede byggingen av av et jernbanenett mellom de større byene i gang. I 1862 åpnet strekningen Stockholm-Göteborg. Sin største utbredelse hadde jernbanenettet midt i 1930-åra med 17 000 km. Etter rasjonalisering og nedleggelse av ulønnsomme banestrekninger i 1960-åra har jernbanelengden stabilisert seg på ca. 11 000 km, hvorav 90 % er elektrifisert. Ny jernbane mellom Stockholm og Arlanda internasjonale lufthavn ble åpnet 1998. Persontrafikken har økt de senere år. Det meste av persontransporten utføres av SJ (Statens Järnvägar), mens et tjuetall private selskaper står for en betydelig andel i et marked som i dag er helt avregulert. Godstransporten sank i mange år, men stabiliserte seg fra midten av 1980-årene på rundt 55 mill. tonn.

Vegnettet er godt utbygd, særlig i de sentrale og sørlige deler av landet. Over 70 % har fast dekke. Det finnes til sammen 1920 km motorveger (2012), hovedsakelig i Sør-Sverige. Nord-Sverige har kun mindre strekninger med veg av motorvegstandard. Det er registrert over 4 mill. personbiler i Sverige (2005). Gods- og kollektivtransporten omfatter 415 000 busser og lastebiler (2005). Vei- og jernbaneforbindelse (Øresundforbindelsen) mellom Malmö og København var ferdig 2000.

Sivil luftfart er godt utbygd; det ledende flyselskapet er SAS. Charterflygninger har økt sterkt de senere tiår, særlig i form av selskapsreiser, med konkurranse av en rekke flyselskaper. Største lufthavn er Arlanda nord for Stockholm, med nær 14 mill. passasjerer totalt (2005); dessuten Landvetter ved Göteborg og Sturup ved Malmö.

Handelsflåten bestod i 2005 av 410 skip (100 brutto tonn og over) med en samlet tonnasje på 1,1 mill. brt., hvorav størstedelen tørrlastskip. Viktigste havner er Göteborg, Helsingborg, Stockholm, Malmö, Norrköping, Gävle og Ystad. Stor utførsel over Göteborg havn av bl.a. biler, jern og stålprodukter, kjemikalier, tremasse og papir. Det er en rekke fergeforbindelser med utlandet, bl.a. mellom Stockholm og Helsinki, Mariehamn, Turku (Finland), Tallinn (Estland), St. Petersburg (Russland), Riga (Latvia) og Klaipeda (Litauen), mellom Helsingborg og Helsingør (Danmark), mellom Trelleborg og Travemünde og Sassnitz (Tyskland). Malmö har forbindelse med Travemünde.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.