Alphons Diepenbrock

Diepenbrock kombinerte i sin musikk 1600-tallets polyfoni og wagnersk kromatikk. Etter hvert ble han også opptatt av impresjonismen slik han fant den hos Debussy. I tillegg følte han seg også særlig tiltrukket av Palestrinas musikk samt Jan Pieterszoon Sweelincks verk.

På 1880-tallet arbeidet Diepenbrock med en avhandling og fikk i 1888 sin doktorgrad ved universitetet i Amsterdam på en avhandling på latin om filosofen Senecas liv.

Diepenbrock ble etter hvert den mest kjente komponist i Nederland i de første tiår av det 20. århundre. Både Willem Mengelberg og Gustav Mahler gikk i bresjen for ham. I sine siste år vendte Diepenbrocks interesse på nytt mot den klassiske litterære verden og hans vokalkomposisjoner viser tekster av svært høy kvalitet med tekster av blant annet Goethe, Novalis, Brentano, Hölderlin, Heine, Nietzsche, Baudelaire og Verlaine. I 1917 komponerte han scenemusikk til Aristofanes’ «Fuglene» og i 1920 scenemusikk til Sofokles’ «Elektra».

Diepenbrock vokste opp i en katolsk familie i Amsterdam. Som komponist var han autodidakt. Hans formelle utdannelse var i de klassiske språkene, gresk og latin, med hovedvekt på gresk og latinsk litteratur. Mens han studerte klassiske språk, lærte han seg grunnleggende musikkteori og ledet etter hvert også et kor, spilte klaver og fiolin og komponerte i fritiden. Han begynte å komponere allerede i tenårene og verkene som så dagens lys var sanger og koral-musikk. I 1888 fikk han en undervisningsstilling, og foruten å undervise i gresk og latin skrev han artikler om filosofiske, litterære og musikalske emner. Det var under dette arbeidet som Diepenbrock begynte å komponere koralmusikk som skulle gjøre ham berømt i samtiden – herunder «Missa in die festo» og «Hymnen an die Nacht» som ble uroppført under dirigenten Willem Mengelberg og Concertgebouw-orkestret i Amsterdam 1895.

Mengelbergs fremførelse av «Hymnen an die Nacht» ble et avgjørende gjennombrudd for Diepenbrock. To år senere ble hans «Te Deum» uroppført med stor suksess. I Amsterdam ga Diepenbrock privatundervisning i klassiske språk samtidig som han ble mer og mer opptatt av å komponere. Fra 1905 og frem til utbruddet av første verdenskrig var Diepenbrock svært produktiv som komponist, i hovedsak av symfoniske koralverk. I tillegg dirigerte Diepenbrock samtidsmusikk, herunder Gustav Mahlers fjerde symfoni og verk av Fauré og Debussy. Samtidig opprettholdt han sin brede kulturinteresse og utga verk om litteratur, maleri, politikk, filosofi og religion. Foruten vennskap med Mengelberg og Mahler var han også god venn med Richard Strauss og Arnold Schönberg.

• Ave Maria, RC 23 (1880)
• De klare dag, RC 4 (1881)
• Meinacht, RC 14 (1885)
• Maanlicht, RC 15 “O geur’ger heft zich ied’re bloeme” (1885)
• Drei Ballades, op. 1 (1885)
• Zwei Gesänge, op. 2 (1889)
• Es war ein alter König (Heine) (1890)
• Missa in die festo (1891, orkestrert 1913)
• Chanson d'autumne (Verlaine) for kor a capella (1898)
• Hymne für Geige und Orchester (Hymne for fiolin og orkester) (1898),
• Lied der Spinnerin (Brentano) (1898)
• Clair de lune, RC 43 Votre âme est un paysage choisi (1898, 1907)
• Hymnen an die Nacht (Novalis) (1899)
• Im grossen Schweigen, fem sanger for bariton og orkester (1906)
• Mandoline, RC 99 “Les donneurs de sérénades” (1909)
• En sourdine (Verlaine), RC 104 “Calmes dans le demi-jour”, sang for mezzosopran og klaver (1910)
• Die Nacht, tre sanger for alt og orkester (1911)
• Lydische Nacht (Lydian Night – for talestemme og orkester) (Verhagen) (1913)
• Avondschemer (for klaver) (1915)
• Preghiera alla Madonna, RC 137 “Ricordatevi, o pietosissima vergine Maria” (1902, rev. 1917)
• Elektra (1920), symfonisk suite

• Musikk i Nederland

• Paap, W. Alphons Diepenbrock: een componist in de cultuur van zijn tijd (Haarlem, 1980)
• Reeser, E. (ed.) Alphons Diepenbrock: Brieven en documenten delen I-IV (Den Haag, 1962-1974), del V-X (Amsterdam, 1981-1998)
• Reeser, E. (ed.) i samarbeid med Thea Diepenbrock Verzamelde geschriften van Alphons Diepenbrock (Utrecht, 1950).