Concertgebouw-orkesteret
Concertgebouw-orkesteret er en av verdens fremste symfoniorkestre
Mystery Land 2016
Nederland er internasjonalt kjent innen elektronisk dansemusikk, og Mysteryland er en av de ledende festivalene.

Nederlands musikkhistorie er preget av at landet gjennom de siste 500 år har opplevd store politiske omveltninger og vært en del av Frankrike, Burgund, det tysk-romerske rike og Spania.

Folkemusikk

De eldste kjente folkesangerne i det som nå er Nederland, var 1000- og 1100-tallets franske trouverer og hollandske minnezangers. Omvandrende spillemenn trakterte blåse- og strengeinstrumenter til sang og dans. Kalvinismen bidro til en nedgangsperiode for folkemusikken på 1500- og 1600-tallet, men noen tradisjoner har levd videre. I tillegg kom den nye unisone kirkesangen. Blant de eldre folkemusikkinstrumentene er den karakteristiske rommelpot (friksjonstromme) og hommel, eller noordsche balk, en siter som ligner på langeleik. I nyere tid dominerer ellers trekkspill og blåseinstrumenter.

Kunstmusikk

Ettersom det nederlandske kultursentrum inntil Nederlandenes deling på slutten av 1500-tallet lå i det nåværende Belgia, hører de fleste av komponistene i den nederlandske musikkens storhetstid på 1400- og 1500-tallet hjemme her (se Musikk i Belgia). Den eneste av de store polyfonistene som kom fra det nåværende Nederland var Jacob Obrecht (1457–1505) fra Gent.

Jan Pieterszoon Sweelinck (1562–1621) hadde røtter i siste fase av den nederlandske polyfoni, men hentet nye impulser gjennom studier i Venezia og var også påvirket av de engelske virginalister. Med sine orgelkomposisjoner spilte han en vesentlig rolle for utviklingen av 1600-tallets tyske orgelkunst.

Kjent og skattet av vår tids blokkfløytister er den blinde Utrecht-musikeren Jacob van Eyck (cirka 1590–1657). Komponisten Willem de Fesch (1687–1761) har også fått fornyet oppmerksomhet.

På 1700-tallet avtok kirke- og hoffmusikkens betydning, og det vokste frem et borgerlig musikkliv med offentlige konserter og amatør-baserte musikkselskaper. På 1800-tallet fikk musikken nye impulser og inspirasjon fra den tyske romantikken. Omkring 1900 forente Bernard Zweers (1854–1924), Johan Wagenaar (1861–1941) og særlig Alphons Diepenbrock (1862–1921) tyske og franske stiltrekk på en personlig måte. Samme retning fulgte Willem Pijper (1894–1947), den mest fremtredende komponisten etter Diepenbrock. Pijpers innflytelse virker videre gjennom hans elever Guillaume Landré (1905–1968), Kees van Baaren (1906–1970) og Henk Badings (1907–1987), som også interesserer seg for elektronisk musikk, samt Hans Henkemans (1913–1995), den mest trofaste Pijper-elev. Komponister som Marius Flothuis (1914–2001), Lex van Delden (1919–1988), Jurrian Andriessen (1925–1996) og Ton de Leeuw (1926–1996) satte sitt preg på nederlandske musikk i siste halvdel av 1900-tallet.

Utøvere

Concertgebouw-orkesteret, grunnlagt 1888 og knyttet til Amsterdams Concertgebouw, ble under Willem Mengelbergs (1871–1951) ledelse et av verdens førende orkestre, og har siden vært ledet blant andre av Eduard van Beinum (1901–1959) og Bernard Haitink (født i 1929). Residentieorkest i Haag nådde under Willem van Otterloo (1907–1978), som også utmerker seg som komponist, internasjonalt ry i tiden etter andre verdenskrig.

Nederland har i de siste årtier hatt en rekke internasjonalt anerkjente musikkutøvere, som pianistene Cor de Groot (1914–1993) og Hans Henkemans, sangerne Elly Ameling (født i 1933) og Aafje Heynis (1924–2015), fiolinisten Janine Jansen (født i 1978), fløytisten Frans Brüggen (1934–2014) og cembalisten Gustav Leonhardt (1928–2012) med det berømte Leonhardt Consort.

Institusjoner

I 1903 ble Nederlandsche Opera stiftet i Amsterdam, men først etter andre verdenskrig opprettet man selskapet De Nederlandse Opera, som gav regelmessige forestillinger i Amsterdam, Haag og Rotterdam. I 1960-årene ble dette selskapet avløst av De Nederlandse Operastichting. Amsterdams Muziektheater, åpnet 1986, er et moderne senter for opera og ballett.

Det finnes 16 musikkonservatorier og andre høyere musikkskoler, og det er lærestoler i musikkvitenskap ved universitetene i Leiden, Amsterdam, Utrecht, Groningen og Nijmegen. Philips-konsernet hadde fonogramselskap i Baarn og studio for elektronisk musikk i Eindhoven. I Amersfoort er det skole for klokkespillere (klokkenister) etter at den gamle nederlandske klokkespillkunst fikk sin renessanse med utgangspunkt i den flamske byen Mechelen. Fast ansatte klokkenister gir i mange byer regelmessig konserter på de delvis meget gamle klokkespillene i kirke- og rådhustårn.

Festspill

Siden 1947 arrangeres årlige festspill, Holland Festival, fortrinnsvis i de store byene i provinsene Nord- og Sør-Holland samt i Utrecht, med faste poster som de store Bach-fremførelser i Naarden, klokkespillkonkurransene i Hilversum og konkurranse i orgelimprovisasjon i Haarlem.

Populærmusikk

Amerikansk-influert popmusikk har vært populært siden etter andre verdenskrig, på både engelsk og nederlandsk. Nederlandske DJ-er var sentrale i utviklingen av hardcore techno på 1990-tallet. Også innen mer kommersiell EDM har Nederlandske artister gjort det bra, for eksempel eurodance-gruppen the Venga Boys.

Jazz

Nederland har et rikt jazzmiljø med en rekke fremragende utøvere, som pianist og komponist Misha Mengelberg (1935–2017), saksofonist og komponist Willem Breuker (1944–2010) og trommeslager Han Bennink (født i 1942).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (3)

skrev Claudia Bätcke

Hei Ola Kai!

Jeg er i gang med en oppdatering av artikkelen om Obrecht og fant Gent som fødselssted i Grove, mens denne artikkelen nevner Bergen op Zoom. Har du noen gode kilder som bekrefter Bergen op Zoom? Vi bør vel komme fram til ett sted?

mvh
Claudia

svarte Ola Nordal

Hei Claudia. Ola Kai er ikke lenger tilknyttet oss, men jeg skal se om ikke kanskje en annen fagansvarlig kan svare på spørsmålet, både i denne artikkelen og i artikkelen om Obrecht.
Alt godt fra Ola i redaksjonen

skrev Jan Sverre Knudsen

Har sjekket flere leksika. Gent er riktig fødested, så jeg rettet det opp.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg