Nederlands musikkhistorie er preget av at landet gjennom de siste 500 år har opplevd store politiske omveltninger og vært en del av Frankrike, Burgund, det tysk-romerske rike og Spania.

De eldste kjente folkesangere var 1000- og 1100-tallets franske trouverer og hollandske minnezangers. Omvandrende spillemenn trakterte blåse- og strengeinstrumenter til sang og dans. Kalvinismen bidrog til en nedgangsperiode for folkemusikken på 1500- og 1600-tallet, men noen tradisjoner har levd videre. Blant eldre instrumenter som fortsatt er kjent, er den karakteristiske rummelpot (friksjonstromme) og hommel, eller noordsche balk, en siter som ligner på langeleik. I nyere tid dominerer ellers trekkspill og blåseinstrumenter.

Da det nederlandske kultursentrum inntil Nederlandenes deling på slutten av 1500-tallet lå i landets sørlige del, det vll si det nåværende Belgia, hører de fleste av komponistene i den nederlandske musikks storhetstid på 1400- og 1500-tallet hjemme her (se Belgia, musikk). Den eneste av de store polyfonister som kom fra det nåværende Nederland var Jacob Obrecht fra Bergen op Zoom.

Jan Pieterszoon Sweelinck hadde røtter i siste fase av den nederlandske polyfoni, men hentet nye impulser gjennom studier i Venezia og var også påvirket av de engelske virginalister. Med sine orgelkomposisjoner spilte han en vesentlig rolle for utviklingen av 1600-tallets tyske orgelkunst.

Kjent og skattet av vår tids blokkfløytister er den blinde Utrecht-musikeren Jacob van Eyck. Fornyet oppmerksomhet har også Willem de Fesch fått.

På 1700-tallet avtok kirke- og hoffmusikkens betydning, og det vokste frem et borgerlig musikkliv med offentlige konserter og amatør-baserte musikkselskaper. På 1800-tallet fikk musikken nye impulser og inspirasjon fra den tyske romantikk. Omkring 1900 forente Bernard Zweers, Johan Wagenaar og særlig Alphons Diepenbrock tyske og franske stiltrekk på en personlig måte. Samme retning fulgte Willem Pijper, den mest fremtredende komponist etter Diepenbrock. Pijpers innflytelse virker videre gjennom hans elever Guillaume Landré, Kees van Baaren og Henk Badings, som også interesserer seg for elektronisk musikk, samt Hans Henkemans, den mest trofaste Pijper-elev. Komponister som Marius Flothuis, Lex van Delden, Jurrian Andriessen og Ton de Leeuw har satt sitt preg på de siste tiårenes nederlandske musikk.

Concertgebouw-orkesteret, grunnlagt 1888 og knyttet til Amsterdams Concertgebouw, ble under Willem Mengelbergs ledelse et av verdens førende orkestre, og har siden vært ledet blant andre av Eduard van Beinum og Bernard Haitink. Residentieorkest i Haag nådde under Willem van Otterloo, som også utmerker seg som komponist, internasjonalt ry i tiden etter den annen verdenskrig.

Nederland har i de siste årtier hatt en rekke internasjonalt anerkjente musikkutøvere som pianistene Cor de Groot og Hans Henkemans, sangerne Elly Ameling og Aafje Heynis (f. 1924), fløytisten Frans Brüggen og cembalisten Gustav Leonhardt med det berømte Leonhardt Consort.

I 1903 ble Nederlandsche Opera stiftet i Amsterdam, men først etter den annen verdenskrig opprettet man selskapet De Nederlandse Opera, som gav regelmessige forestillinger i Amsterdam, Haag og Rotterdam. I 1960-årene ble dette selskapet avløst av De Nederlandse Operastichting. Amsterdams Muziektheater, åpnet 1986, er et moderne senter for opera og ballett.

Det finnes 16 musikkonservatorier og andre høyere musikkskoler, og det er lærestoler i musikkvitenskap ved universitetene i Leiden, Amsterdam, Utrecht, Groningen og Nijmegen. Philips-konsernet hadde fonogramselskap i Baarn og studio for elektronisk musikk i Eindhoven. I Amersfoort er det skole for klokkespillere (klokkenister) etter at den gamle nederlandske klokkespillkunst fikk sin renessanse med utgangspunkt i den flamske byen Mechelen. Fast ansatte klokkenister gir i mange byer regelmessig konserter på de delvis meget gamle klokkespill i kirke- og rådhustårn.

Siden 1947 arrangeres årlige festspill, Holland Festival, fortrinnsvis i de store byene i provinsene Nord- og Sør-Holland samt i Utrecht, med faste poster som de store Bach-fremførelser i Naarden, klokkespillkonkurransene i Hilversum og konkurranse i orgelimprovisasjon i Haarlem.

Nederland var i har et rikt jazzmiljø med en rekke fremragende utøvere som pianist og komponisten Misha Mengelberg, saksofonist og komponist Willem Breuker og trommeslager Han Bennink.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.