Novalis (Friedrich von Hardenberg). Stikk av Eduard Eichens.

Novalis av Ukjent/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Novalis var en tysk forfatter og et pseudonym for Georg Friedrich Philipp Freiherr von Hardenberg. Forfatteren var en av de fremste representantene for den tyske tidligromantikken eller Jena-romantikken.

Novalis studerte jus i Jena, Leipzig og Wittenberg. I studietiden ble han kjent med blant annet Friedrich von Schiller, Johann Wolfgang von Goethe, Ludwig Tieck og brødrene Friedrich Schlegel og August Wilhelm Schlegel. I 1795 forlovet han seg med den 13-årige Sophie von Kühn, som døde to år senere. Denne opplevelsen fikk stor betydning for hans forfatterskap. 1798 forlovet han seg på nytt, med Julie von Charpentier, men uten at ekteskap ble inngått. Fra 1796 studerte han ved Bergakademiet i Freiberg og ble senere bergverkingeniør. Han bidro blant annet til de første geologiske målingene i Thüringen.

Som forfatter tok Georg Friedrich Philipp Freiherr von Hardenberg navnet Novalis, et navn som tidligere var brukt i familien. Han debuterte med Fragmente (1798), som ennå bærer preg av rokokko- og opplysningstiden. Novalis er blant de første som bruker fragment som sjanger; og fragmentet – nettopp på grunn av dets uferdige karakter – utviklet seg til å bli en populær sjanger i den tyske romantikken. Også hans ønske om "å romantisere verden" for å se sammenhenger og hvordan alt henger sammen med alt, som han uttrykker det, og hans beskjeftigelse med en romantisk universalpoesi, nemlig bestrebelser for å forene poesi (i betydningen av diktning), filosofi og vitenskap, altså å utviske sjangergrensene, fikk stor betydning, særlig i tidligromantikken.

Diktsyklusen Hymnen an die Nacht (offentliggjort i Friedrich von Schlegels tidsskrift Athenäum, 1800, norsk oversettelse Hymner til natten og andre tekster, 2009) regnes som et av romantikkens hovedverk. Hymnen an die Nacht, som består av seks sekvenser, er skrevet i rytmisk prosa og skildrer Novalis' egen opplevelse av kjærlighet og død. Kristendom og panteisme preger hans Geistliche Lieder (1802); enkelte av disse ble senere del av sangbøker. Die Christenheit oder Europa (1799, offentliggjort posthum 1826) kaster lys over romantikernes forestilling om middelalderen som en politisk utopi.

Novalis' ufullførte roman Heinrich von Ofterdingen (1802, norsk oversettelse, Heinrich von Ofterdingen, 1992) er det mest typiske utslag av den tyske romantikkens naturfilosofi og poetiske livsinnstilling; her inngår drøm og virkelighet i en intim forbindelse. Romanen, som har mange av dannelsesromanens karakteristiske trekk, skulle bli Novalis' sidestykke til Goethes Wilhelm Meisters Lehrjahre (1795). I Heinrich von Ofterdingen beskrives «die blaue Blume», romantikkens blå blomst, selve symbolet på romantikkens lengsel etter det uendlige. Også Die Lehrlinge zu Sais (1802, norsk oversettelse, Lærlingene i Sais, 2013) forble ufullendt.

Novalis fikk stor betydning langt utover tidligromantikken. Flere av senromantikerne eller Heidelberg-romantikerne, blant annet Joseph von Eichendorff, satte forfatterskapet høyt. Forfatteren selv ble lenge sett på som en svermerisk skikkelse; først i nyere tid har forskningen lagt mer vekt på Novalis' fortjeneste som naturviter. Novalis har i dag en fast plass i den tyske litterære kanon. Flere av hans tekster, særlig Hymnen an der Nacht, er tonesatt, av Franz Schubert, Alphons Diepenbrock og Thomas Buchholz (Novalis-Madrigal, 2002 og 2010).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.