Faktaboks

Clemens Brentano

Fullt navn: Clemens Maria Wenzeslaus

Uttale
brentˈano
Født
9. september 1778, Ehrenbreitstein
Død
28. juli 1842, Aschaffenburg
Clemens Brentano malt av Emilie Linder (rundt 1837)
Clemens Brentano malt av Emilie Linder (rundt 1837)

Clemens Brentano var en tysk forfatter som var en av de viktigste representantene for den litteraturhistoriske epoken romantikken, nærmere sagt Heidelberg-romantikken (eller høyromantikken). Clemens Brentano var bror av Bettina von Arnim.

Biografi og litterært samarbeid

Brentano studerte i Halle og Jena, hvor han blant annet i salongen til Caroline Schlegel-Schelling ble kjent med flere av representantene for Jena-romantikken (tidligromantikken). I 1801 flyttet han til Göttingen hvor han begynte å studere filosofi, og hvor han ble kjent med Achim von Arnim – et vennskap som har satt dype spor etter seg i litteraturhistorien. Brentano var gift flere ganger, blant annet med forfatteren Sophie Merau.

Folkevisesamlingen Des Knaben Wunderhorn

I 1805 begynte Brentano og Arnim med å samle inn folkeviser. Resultatet ble den omfattende samlingen Des Knaben Wunderhorn (1806–1808), som fikk stor innflytelse på utviklingen av tysk lyrikk på 1800-tallet.

Lyrikk og prosa

Brentano skrev lyrikk, prosa og dramatikk. Størst er han som lyriker, og her er inspirasjonen fra folkediktningen tydelig. Som flere av romantikerne eksperimenterte han med sjangergrensene, og mange av hans dikt er plassert i hans fortellinger, romaner eller kunsteventyr. Brentanos poesi speiler folkevisens enkelhet både i sin kunstbevisste følelsesintensitet og i sin musikalitet.

Romanen Godwi (1801) gjenspeiler tidens lyriske subjektivisme. Chronika eines fahrenden Schülers (1802, utgitt 1818), skrevet i en enkel, bevisst naiv prosa, er farget av middelalderens legendestil og viser Brentanos romantiske svermeri for middelalderen. Geschichte vom braven Kasperl und dem schönen Annerl (1817) er en tragisk fortelling som er inspirert av folkediktningen. Blant hans mange kunsteventyr er Gockel, Hinkel und Gackeleia (utgitt 1838) det mest berømte.

Dramatikk og religiøs diktning

Brentanos dramatikk hadde liten gjennomslagskraft allerede i hans egen samtid, selv om både Die lustigen Musikanten (1803, fortonet av E.T.A. Hoffmann) og Ponce de Leon (1804), et romantisk lystspill, fullt av intriger og forkledning, er typiske for epoken.

I 1817 konverterte Brentano til katolisismen og tilbrakte en lang periode ved nonnen Anna Katharina Emmerichs sykeseng. Boken Leben der heiligen Jungfrau Maria (utgitt posthumt i 1858–1860), som skildrer hennes visjoner, er et eksempel på hans religiøse forfatterskap.

Betydning

I første rekke forbindes Clemens Brentano, akkurat som Achim von Arnim, med Des Knaben Wunderhorn. Hans kunsteventyr og ikke minst hans lyrikk leses fortsatt, blant hans større prosatekster framheves Geschichte vom braven Kasperl und dem schönen Annerl (1817).

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg