Alberto Ginastera, argentinsk komponist med stor betydning for utviklingen av Argentinas musikkliv. Ginasteras musikk viser innflytelse fra argentisk folkemusikk, en musikk som inneholder både latinamerikanske, indianske, afrikanske, europeiske og kreolske elementer.

Ginasteras musikk gir også uttrykk for inspirasjon fra gaucho-tradisjonen. Betegnelsen gaucho tilsvarer den amerikanske cowboy. Gaucho-tradisjonen tar opp i seg både særegne kunstneriske og kulturelle uttrykk, også musikk. Med utgangspunkt i denne kulturen kombinerer Ginastera sin modernistiske stil med folkloristiske idiomer. De særegne nasjonale innflytelsene har også vært med på å styrke Ginasteras internasjonale renommé.

Ginasteras foreldre var europeiske immigranter. 12 år gammel ble han elev ved Williamskonservatoriet i Buenos Aires, hvor han studerte frem til 1935. I årene 1936–38 studerte han ved det nasjonale statlige musikkonservatoriet samme sted: harmonilære med Athos Palma (18991–1951), kontrapunkt med José Gil (1886–1947) og komposisjon for José André (1881–1944).

I 1937 uroppførte komponisten og dirigenten Juan José Castro (1895–1968) Ginasteras ballettsuite Panambi i Teatro Colon. Balletten som suiten bygger på, ble komponert årene 1934–36. I 1938 vant hans klaververk Piezas infantiles førstepris i en nasjonal konkurranse.

De nærmest etterfølgende verkene viser klare nasjonalistiske trekk. Flere av disse er uten opusnummer og senere trukket tilbake av komponisten som umodne skolearbeider.

I 1942 ble Ginastera tildelt Guggenheim-stipendiet til videre studier i USA. Dette fikk han først realisert etter andre verdenskrig, i 1945. Med en toårig base i New York var han i kontakt med universiteter og konservatorier både på østkysten og i midtvesten. Særlig betydning fikk hans opphold på sommerskolen i Tanglewood, der han studerte med Aaron Copland (1900–1990).

Ginastera hadde en rekke undervisningsstillinger, blant annet som professor ved Universidad Nacional de La Plata og dekanus og æresprofessor ved Universidad Católica Argentina. Han stiftet også en argentinsk komponistforening sammen med noen av sine kollegaer.

I 1962 grunnla Ginastera CLAEM (Centro Latinoamericano de Altos Estudios Musicales – «Latinamerikansk senter for studiet av avansert musikk») ved Instituto Turcuato di Tella i Buenos Aires. Under hans ledelse ble dette latinamerikas førende sentrum for studier i komposisjon. I 1968 ble han æresdoktor ved Yale University.

Blant Ginasteras elever kan nevnes Ástor Piazzolla (1921–92), Alcides Lanza (f. 1929), Waldo de los Ríos (1934–1977), Jacqueline Nova (1935–1975) og Rafael Aponte-Ledée (f. 1938).

Den såkalte Inter-American Music Festival i Washington DC kom til å bli et viktig utgangspunkt for Ginasteras internasjonale berømmelse. Da den første festivalen ble avholdt i 1958, fikk han fra Elizabeth Sprague Coolidge Foundation bestilling på en strykekvartett, som skulle bli hans Strykekvartett nr. 2. Fra da av begynte Ginasteras navn å bli kjent også utenfor Argentina. Til festivalen i 1961 kom det forespørsel om to verker, Cantata para América mágica, op. 27 (1960) og Klaverkonsert nr. 1, op. 28 (1961). Fra samme festival kom senere bestillinger på kantaten Bomarzo op. 32 (1964), operaen Bomarzo op. 34 (1966-67) og operaen Beatrix Cenci, op. 38 (1971).

I 1969 forlot Ginastera Argentina i protest mot de styrende i landet. Han hadde to ganger blitt fratatt alle akademiske posisjoner på grunn av utfall mot landets udemokratiske styresett. Hans opera Bomarzo op. 34 var bannlyst i Argentina fram til 1972. Etter kort opphold i USA slo Ginastera seg i 1971 ned i Genève. Her døde han i 1983.

Ginastera anvender gjerne tradisjonelle formtyper i sine komposisjoner. Bruk av slagverksinstrumenter, tett orkestrering og en gjennomgående vital rytmikk er karakteristiske trekk ved hans musikk. Som regel er rytmikken direkte avledet fra folkemusikken, men samtidig er han også inspirert av folkemusikalske og rytmiske elementer i musikken til Heitor Villa-Lobos (1887–1959).

Ginastera eksperimenterer også med mikrotoner, tydligst og mest virkningsfull i Fiolinkonsert, op. 30 (1963). I samtlige av Ginasteras tidlige verker er dissonanser og polytonalitet typiske trekk. En kan også finne innslag av tolvtoneteknikk. Bruk av denne teknikken blir likevel mer framtredende i den senere delen av hans produksjon. For Ginasteras del utelukker ikke tolvtoneteknikk og serielle rytmer andre komposisjonsteknikker. Disse teknikkene kombinerer han både med mikrotonalitet og rytmisk improvisasjon.

Ginastera har selv delt sin komposisjonsvirksomhet inn i tre perioder: objektiv nasjonalisme, subjektiv nasjonalisme og neo-ekspresjonisme.

Ginastera tidfester sin objektive nasjonalisme til perioden 1937– ca. 1948. Komposisjonene fra denne perioden viser den nasjonale innflytelsen gjennom anvendelse av sitater fra argentisk folkemusikk, både når det gjelder melodikk og rytmikk.

En kan merke påvirkninger fra Igor Stravinskij, i noen grad fra Béla Bartók og Manuel de Falla. I siste del av perioden, som dekker stipentiden i USA, kan man også merke innflytelser fra franske komponister som Vincent D’Indy, César Franck og Gabriel Fauré, samt fra læreren Aaron Copland. Også fra Paul Hindemith og de argentinske komponistene José Maria Castro (1818–1892) og Juan Carlo Paz (1901–1972) kan man spore påvirkninger i Ginasteras musikk.

Ginastera beskriver årene 1948–1956 med uttrykket subjektiv nasjonalisme. Karakteristisk her er bruken av rytmikk og melodikk som er tydelig inspirert av argentinsk folkemusikk, men likevel uten å sitere fra folkemusikken direkte. Han benytter ikke tradisjonelle folkemusikalske elementer som før, slike benyttes bare når de tillegges en særskilt betydning for verkets uttrykk eller ide. Han anvender rytmiske kontraster kombinert med et dypere, følelsesmessige uttrykk. Melodikken er fortsatt viktig, det samme gjelder balansen mellom spenning og avspenning. I

denne perioden står han nærmere den sene Bartók og Zoltán Kodály, enn det han gjør i sin første periode.

Ginastera definerer årene 1957–1983 som sin neo-ekspresjonistiske periode. Karakteristisk er det at Ginastera nå brukte den serielle tolvtoneteknikken som et kompositorisk hovedelement. Men gjennomgående finner man fremdeles de typisk argentinske ingrediensene, så som markante og besettende rytmer, langsomme, meditative partier og raffinert klangbruk.

En finner her trekk som peker mot både Alban Berg og Krzysztof Pendercki.

  • Don Rodrigo op. 31 (1963-64)
  • Bomarzo op. 34 (1966-67)
  • Beatrix Cenci op. 38
  • Panambi op. 1 (1935–37)
  • Estancia op. 8
  • Obertura para el "Fausto" criollo op. 9 (1943)
  • Popol Vuh op. 44 (1975–1983, ufullført av komponisten)
  • Harpekonsert op. 25 (1956-65)
  • Klaverkonsert nr. 1 op. 28 (1961)
  • Fiolinkonsert op. 30 (1963).
  • Klaverkonsert nr. 2 op. 39 (1972)
  • Piezas Infantiles, for piano (1934) (uten op. nr., trukket tilbake av komponisten)
  • Danzas argentinas op. 2 (1937)
  • Malambo op. 7 (1942)
  • 12 preludios americanos op. 12 (1944)
  • Suite de danzas criollas op. 15 (1946, rev. 1956)
  • Klaversonate nr. 1 op. 22 (1952)
  • Klaversonate nr. 2 op. 53 (1981)
  • Klaversonate nr. 3 op, 55 (1982)
  • 5 canciones populares argentinas op. 10 (1943)
  • Cantata para América mágica, op. 27 (1960)
  • Strykekvartett nr. 1 op. 20 (1948)
  • Strykekvartett nr. 2 op, 26 (1958, rev. 1968)
  • Sonate for gitar op. 47 (1976, rev. 1981)
  • Alejandra, Saez. Alberto Ginastera's Twelve American Preludes. Scholars' Press, 2014
  • Calleja, Marianela. Ideas of Time in Music: A Philosophico-logical Investigation Applied to Works of Alberto Ginastera (1916–1983). Doktorgradsavhandling, Helsinki Universitet, 2012 (tilgjengelig online)
  • de Benedictis, Angel. Alberto Ginastera in Switzerland. Paul Sacher Foundation/Boosey Hawkes, 2017
  • Schwartz-Kates, Deborah. Alberto Ginastera: A Research and Information Guide. Routledge, 2010
  • Yinjia, Lin. Alberto Ginastera's Piano Sonatas: A Performance Guide. Scholars' Press, 2013

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.