Chickasaw, nordamerikansk indianerstamme som opprinnelig holdt til i Mississippi og Tennessee. Språket tilhører muskogee-familien innenfor makro-algonkin språkphylum, og ble lenge brukt som handelsspråk mellom alle folk langs nedre Mississippi. Sammen med choctaw, cherokee, creek og seminol utgjorde chickasaw de såkalte «fem siviliserte stammer». Kulturelt og språklig var choctaw og chickasaw nært beslektet, og er ofte blitt referert til som én gruppe. Begge folkene var jegere og jordbrukere. Chickasaw lå stadig i strid med sine naboer, og særlig bittert var fiendskapet med choctaw etter at disse hadde opprettet fredelige forbindelser med franske handelsmenn.

I første halvdel av 1800-tallet ble chickasaw presset til stadige landavståelser av hvite nybyggere, og til slutt ble de forflyttet til det sørlige Oklahoma. Her dannet de etter hvert sin egen regjering etter mønster av USAs, og denne fungerte helt til den smeltet sammen med Oklahomas delstatsregjering. Chickasaw har, både kollektivt og individuelt, tilpasset seg den «moderne» verden, og mange medlemmer av stammen har deltatt i politikk og forvaltning. Som nasjon har de arbeidet målbevisst for selvråderett på stadig flere områder, ikke minst utdannelse.

Omkring flyttingen til Oklahoma, 1830–40, talte befolkningen ca. 5000, kraftig redusert gjennom års kamper og lidelser. I 1990-årene talte chickasaw ca. 26 000, spredt over store deler av USA. Bare ca. en tredel holder til i det sørlige Oklahoma.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.