(over eng. og sp. fra indianerspråk på Haiti), fellesbetegnelse for en rekke produkter fremstilt av tobakksplanter.
Historikk
Vi vet ikke med sikkerhet hvor tobakken kommer fra. Det er fra Columbus' oppdagelse av Amerika at vi for første gang får sikre historiske holdepunkter. Han kom i 1492 til den vestindiske øya San Salvador, og var den første europeer som fikk kjennskap til tobakksplanten og dens anvendelse som nytelsesmiddel. Av hans journal fra reisen fremgår at de innfødte gikk rundt med svære stokker som de tente på i den ene enden. Røyken trakk de til seg og blåste den ut gjennom nese og munn. De rullet tobakken sammen, viklet over et tobakksblad og fikk det vi i dag kaller en sigar. En form for røyking som minner om sigaretten, fikk de ved å rulle tobakken i mindre porsjoner og benytte maisblad el.l. til omblad. Disse bruksmåter ble fortrinnsvis benyttet på øyene. På fastlandet var det helst en form for piperøyking som var det alminnelige. Det er indianernes piper som er opphavet til tobakksplantens navn. Indianerne kalte nemlig sine piper for tabago. Europeerne trodde at dette var navnet på selve planten, og siden har tabago eller tobakk vært navnet på planten.
Det er usikkert når tobakken kom til Europa. Francisco Hernandez de Toledo, Filip 2s livlege, hadde tobakksfrø med seg tilbake til Europa fra en reise til Mexico i 1559, men antagelig kom tobakksfrø og -planter til Europa allerede på begynnelsen av 1500-tallet. Det er fra franskmannen Jean Nicot at vi har det latinske navnet på tobakken, nicotiana. Nicots fremste bidrag til tobakkens historie var imidlertid at han gjorde tobakk kjent ved det franske hoff. Han var Frankrikes ambassadør i Portugal, og fra Lisboa tok han i 1561 tobakksfrø og tobakksblad med seg hjem til Frankrike. Han hadde hørt at tobakk hadde en helbredende virkning, og eksperimenterte med tobakken som medisin. Frankrikes dronning, Katarina av Medici, var på denne tiden plaget av hodepine. Det fortelles at Nicot helbredet henne ved hjelp av tobakk. Hoffets kvinner og menn var ikke sene om å ta etter, og tobakkens ry spredte seg videre til de øvrige lag av samfunnet.
Selv om tobakken gjennom det franske hoff fikk en god start, har den også gjennom årenes løp blitt kraftig motarbeidet. I 1603 skrev den engelske konge James 1 sitt berømte skrift Counterblaste to Tobacco. Han hevdet her at røyking ikke alene var mot naturens orden, men også mot de guddommelige og menneskelige lover. Men virkningen av denne bannbulle ble stikk motsatt av hva kongen hadde tenkt seg. Andre land fulgte også den engelske kongens eksempel og erklærte tobakken krig. Tobakk ble konfiskert og brent, og presteskapet lyste forbannelser over røykerne. I Tyrkia, Persia og India var det til og med en tid dødsstraff for å nyte tobakk i enhver form. Dødsstraff var det også i Russland, men først etter annen gangs forseelse.
Tobakk er blitt brukt i forskjellige former gjennom tidene. Snus har de eldste tradisjoner i Europa, men det var i første rekke piperøyking som var den vanlige form for tobakksbruk i de første hundreårene. Sigarene i moderne forstand fikk først en viss utbredelse fra begynnelsen av 1800-tallet. Den yngste form for tobakksnytelse er sigaretten fra midten av 1800-tallet. Under Krimkrigen 1853–56 ble sigarettene populære blant de engelske og franske soldatene. Siden har sigaretten fått stadig større utbredelse og er i dag den vanligste røykeform i de fleste land.
Til Norge kom tobakken i første del av 1600-tallet. Det var sjøfolk og kjøpmenn som brakte den til landet. I Pontoppidans Norges Naturlige Historie nevnes at røyketobakk ble kjent i Norge i 1616, men vi vet at tobakk allerede i 1612 ble omtalt i en rettssak i Bergen. En mann ved navn Anthonius vakte oppsikt i byen ved sin piperøyking. Også i Norge har tobakk vært forbudt. Christian 4, konge av Danmark og Norge, utstedte i 1632 forbud mot bruk av tobakk i Norge, men ikke i Danmark. Forbudet stod ved makt i elleve år. I stedet ble tobakken pålagt høy toll for å skaffe penger i statskassen.
Røyking
Tobakksprodukter som røykes er sigaretter, rulletobakk, pipetobakk og sigarer/sigarillos, mens snus og skrå legges i munnen og fjernes etter bruk. Sigaretter er på verdensbasis den mest utbredte form for røyking, og sigaretter med filter dominerer forbruket.
Hjemmerullede sigaretter er populære i enkelte land, bl.a. i Norge og Nederland. Sigarer utgjør en meget liten del av det totale tobakksforbruk i de fleste land, også i Norge. Nesten all produksjon foregår maskinelt, mens det tidligere i stor grad var basert på håndrulling utført av fagarbeidere.
De første norske tobakksfabrikker ble etablert mot slutten av 1600-tallet, og det ble etter hvert igangsatt tobakksproduksjon på en rekke steder i Norge. Et merkeår i norsk tobakkshistorie er 1778, idet fabrikkene dette året måtte søke Kongen om tillatelse til å produsere og selge tobakk. Året er siden blitt kalt det store privilegieåret.
Salget av tobakk i Norge fordelte seg i 2004 med ca. 58 % på sigaretter, 27 % røyketobakk, 1 % sigarer og 14 % for snus/skrå. Det er særlig unge menn som bruker snus, og andelen har økt kraftig fra midten av 1990-årene. Pga. høye norske tobakksavgifter kjøper nordmenn betydelige mengder tobakk på reiser i utlandet, i første rekke i Sverige og gjennom avgiftsfritt salg på flyplasser og fergeruter. Andelen røykere i Norge var i 2005 ca. 25 % av befolkningen over 15 år og med bare litt større andel for menn.
Totalproduksjon
Største produsenter er Kina, USA, India og Brasil.
Produksjon av tobakksblader 2004
| 1000 tonn | |
| Kina | 2 405 |
| Brasil | 928 |
| India | 595 |
| USA | 400 |
| Zimbabwe | 180 |
| Tyrkia | 152 |
| Indonesia | 135 |
| Verden | 6 588 |
Tabellen gjelder virginiatobakk som brukes til sigaretter, pipetobakk, sigarer, snus og skrå. Kilde: FAO.