E-sigaretter fordamper en smakstilsatt væske med varierende innhold av nikotin, og brukes hovedsakelig av røykere for å slutte eller redusere forbruket av tobakk. E-sigaretter har langt færre giftstoffer en tobakk. Frykten for at produktet også vil bli populært hos ikke-røykere har ført til at e-sigaretter har fått en blandet mottakelse.  

Elektroniske sigaretter har et batteridrevet varmeelement som ved innånding lager damp av en væske som består av propylenglykol, glyserol, vann, aromastoffer og som oftest nikotin.

E-sigaretter finnes i svært mange varianter, men inndeles gjerne i tre hovedgrupper. Den første gruppen, ‘cig-a-likes’ består av produkter som i design etterlikner den tradisjonelle tobakksigaretten. Dette kan enten være ferdig oppladede engangsprodukter som kastes når væskeampullen er tom, eller produkter tilrettelagt for gjentatt bruk der oppladningsutstyr og ekstra væskeampuller følger med.

Den andre gruppen, ‘tank-systems’, inneholder produkter med tanker av varierende størrelse der brukeren selv etterfyller, og eventuelt blander, e-juice fra små flasker som kjøpes separat.

En tredje gruppe består av tankprodukter hvor brukeren har anledning til å regulere strømstyrken fra batteriet til varmeelementet og dermed temperaturen i transformasjonsfasen fra væske til damp. Variasjonsmulighetene for valg av e-juice og strømstyrke gjør at brukeren kan modifisere fordamperen etter ønske, og produktgruppen kalles derfor ‘mods’.

Undersøkelser utført i Norge i 2015, viser at brukerne av e-sigaretter nesten utelukkende er røykere eller tidligere røykere, og at deres bruksmotiv er røykeslutt eller røykereduksjon. I forhold til røyking er skadepotensialet ved damping antatt å være langt mindre. Skadeforskjellen er vurdert på bakgrunn av kjemiske analyser av væske og damp, samt studier av hvordan e-sigaretten umiddelbart virker på kroppen. Det er ennå for tidlig å si noe om effekter ved lang tids bruk.

E-sigaretter har ingen forbrenningsfase, utløser verken tjærestoffer eller karbonmonoksid og har stort sett neglisjerbare verdier av andre giftstoffer, selv om sistnevnte er noe avhengig av produkt og bruksmåte. Nikotininnholdet i e-juicen ligger vanligvis i intervallet 3–25 mg/ml. Nikotin er ikke kreftfremkallende, og på dette dosenivået antas nikotin å ha begrenset skadepotensial for andre enn gravide og pasienter med hjerte-kar-lidelser. Nikotin er regnet som et vanedannende stoff, men fordi nikotinopptaket til blodbanen skjer langsommere fra dampen enn fra tobakksrøyken antas e-sigaretter å være mindre avhengighetsskapende.   

I Norge er videresalg av e-sigaretter med nikotinholdig væske forbudt fordi produktet rammes av en forskrift fra 1989 om forbud mot nye tobakks- og nikotinprodukter. Norske forbrukere har anledning til å importere nikotinholdige produkter for tre måneders forbruk.    

I den tidlige spredningsfase har e-sigaretter hatt lav appell til ikke-røykere, kanskje med unntak av personer som er predisponert for framtidig røykestart. E-sigaretter har likevel blitt møtt med skepsis fra flere aktører på helsesiden, blant annet Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, Kreftforeningen og Landslaget Mot Tobakkskadene. Mistroen kan skyldes at produktutviklingen har vært forbrukerstyrt og utviklet seg utenfor helsesidens kontroll, og at brukslikheten til røyking gir assosiasjoner til en sosialt uønsket atferd. Det hersker også en frykt for at damping skal bli en inngangsport til røyking. Betenkelighetene ble intensivert etter at deler av tobakksindustrien fra 2012 begynte å produsere cig-a-likes.

Fra 2016 vil et omstridt tobakksproduktdirektiv (TPD) fra EU blant annet sette øvre grenser for nikotininnhold og tankstørrelse, innføre meldeplikt for nye produkter, kreve innholdsdeklarasjoner og forby enkelte tilsetningsstoffer. Brukerorganisasjoner som European Vapers United Network og Norsk Dampselskap hevder at TPD vil føre til produkter som ikke lenger har appell som et skadereduserende alternativ for røykere.

Direktivet legger dessuten opp til at medlemslandene skal regulere markedsadgang for e-sigaretter gjennom å bruke tobakks- og/eller legemiddellovgivning. I mange land, blant annet Storbritannia, er e-sigaretter regulert som en ordinær konsumvare kun underlagt eksisterende forskrifter om for eksempel matsikkerhet eller for elektriske produkter. Med status som legemiddel eller tobakksprodukt vil tilgjengeligheten til produktet begrenses. Det britiske folkehelseinstituttet, Public Health England, mener reglene for markedsadgang for e-sigaretter bør reflektere skadeforskjellen til tobakk, og at en likebehandling vil svekke overgang fra et farlig til et mindre farlig produkt. I England ble e-sigaretter i 2014 den mest brukte metoden for å slutte å røyke. For Norges vedkommende vil TPD ventelig føre til at forbudet mot nikotinholdige e-sigaretter/e-juice vil bli opphevet og at tilgjengeligheten øker.

TPD setter ingen regler for innendørs bruk. Fordi e-sigaretter ikke inneholder tobakk kommer den såkalte røykeloven ikke til anvendelse. I Norge kan derfor eier eller disponent av lokaler bruke styringsretten for eventuelt å regulere innendørs bruk, men myndighetene har varslet at de vil vurdere å innføre et enhetlig regelverk. Generelt vurderes helserisikoen ved å bli utsatt for utåndet damp fra e-sigaretter (aerosol) som uvesentlig. Dampen er imidlertid ikke luktfri, og eksponering for aerosol kan medføre ubehag og reaksjoner – særlig i sensitive grupper som astmatikere og allergikere.

En type nikotinfordamper ble patentert av Herbert A. Gilbert allerede i 1963, men i 2003 videreutviklet den kinesiske farmasøyten Hon Lik produktet til det som i dag betegnes som e-sigaretter. Fra 2007 ble e-sigaretter kommersielt tilgjengelig og har på verdensbasis oppnådd stor popularitet i løpet av kort tid.

  • Folkehelseinstituttet (2015): Helserisiko ved bruk av e-sigaretter. Fulltekst hos Folkehelseinstituttet
  • Public Health England (2015): E-cigarettes: an evidence update. Fulltekst hos Public Health England
  • Tokle Rikke (2014): Elektroniske sigaretter. Bruksmønster, brukergrupper og brukskultur. Fulltekst hos SIRUS
  • Lund, Karl Erik & Vedøy, Tord Finne (2015) (red).  Hvilken betydning har elektroniske sigaretter? For røykeslutt, som inngangsport til røyking blant unge, for renormalisering av tobakksrøyking i samfunnet og som mulig inntaksmetode for narkotika. Fulltekst hos SIRUS

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

2. oktober 2015 skrev Lars Simonsen

Det som står om opphavet til ordet "mod" er såvidt jeg vet unøyaktig. De første moddene var hjemmelagde enheter som ble laget av _mod_ifiserte lommelykter. Dette er også årsaken til at 18650-batterier, som i utgangspunktet er typiske entusiast-lommelyktbatterier, ble populære i esigarett-verdenen.

Ordets betydning endret seg over tid til å omfatte alle enheter med utbyttbare batterier, inkludert fabrikkproduserte enheter.

Etter hvert som kraftigere enheter med fast batteri kom på markedet, og nådde igjen enheter med utbyttbare batterier i effekt, kvalitet og pris, ble begrepet nok en gang utvidet til å også omfatte disse.

9. november 2015 svarte Karl Erik Lund

Takk for nyttig innspill. Jeg tar hensyn til ditt endringsforslag i en forestående revidering av artikkelen.

5. november 2015 skrev Monica Larsen

Denne artikel bør opdateres. Jeg synes ikke der er nok fokus på, at Regjeringen åpner for å tillate salg av nikotinholdige e-sigaretter i Norge. Jeg kunne også tenke mig mer fokus på historien bag e-sigaretter. Vi har skrevt alt om e-sigarettens historie her: https://www.xsmoke.com/no/e-sigarettens-historie hvis i vil må i bruke os som litteratur.

9. november 2015 svarte Karl Erik Lund

Hei. Takk for innspill. Artikkelen vil bli revidert etter at Helse- og omsorgsdepartementet har avsluttet høringsrunden om regulering av e-sigaretter. Jeg vil da skrive mer utfyllende om framtidens regulering og tobakksproduktdirektivet.

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.