Pipe, innretning til å røyke tobakk med, består av en beholder («hode») til å ha tobakken i og et rør til å puste inn røyken gjennom. Pipehodet kan være formet i leire (krittpipe), skåret i bein eller tre eller formet av metall. Spesielle piper brukes blant annet til hasj og opium, se for eksempel nargile (vannpipe).

Røyking av tobakk i pipe var den dominerende røykemåten i Norge helt fram til begynnelsen av 1950-årene. Etter den tid ble det samlede salget rulletobakk og fabrikkframstilte sigaretter større enn det volum som ble konsumert i pipe. Salget av pipetobakk holdt seg imidlertid stabilt helt fram til 1960. Fra da av gikk salget av pipetobakk kraftig tilbake, og piperøykeren utgjorde fra slutten av 1980-årene kun et kuriøst innslag blant tobakkskonsumentene.

I motsetning til røyking av sigaretter (the fast-food of smoking), var piperøyking en mer langsom og kontemplativ form for tobakkskonsum. Piperøykeren holdt fyr i tobakken over en lengre periode, og kunne også tenne på den samme tobakksstappen flere ganger. I tillegg til selve pipen, tobakken og fyrtøyet, inngikk også piperensere og pipestapper i brukerutstyret. Menn har alltid vært flertall blant piperøykerne. Utstyrspakker til piperøyking var en mye brukt konfirmasjonsgave til unge menn. En stor norsk produsent av piper og utstyr til piper var G. Larsens Pipefabrik på Lillehammer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.