røykeloven

Begrunnelsen for røykeloven er at man ønsker å skjerme befolkningen og særlig barn mot passiv røyking. Det er fremhevet i lovens forarbeider at passiv røyking medfører større risiko for de samme sykdommene som røykeren utsetter seg selv for. Økt risiko for de samme sykdommene gjelder også kreft og hjerte- og karsykdommer. For barn er dette særlig sårbart siden immunsystem og lunger ikke er ferdig utviklet, og fordi de får i seg mer røyk enn voksne siden de puster fortere. Det er ingen trygg nedre grense for passiv røyking.

Hovedregelen er at i alle lokaler og transportmidler (for eksempel fly, buss, trikk og bane) hvor alle har adgang, skal lufta være røykfri. Dette gjelder også i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. I tillegg skal inngangspartier til skoler, helseinstitusjoner og andre virksomheter som drives av det offentlige, være røykfrie.

Det er enkelte unntak fra hovedregelen om at det ikke kan røykes i lokaler. Det er tillatt med røyking i beboelsesrom i institusjoner som erstatter beboernes hjem, typisk sykehjem. På sykehus vil det ikke være tillatt å røyke på rommet da det ikke erstatter hjemmet. Videre er det tillatt med røyking på såkalte «røykerom» på institusjoner hvor den som røyker bor fast og har dette som sitt hjem (erstatter hjemmet).

Det er tillatt med røyking på bestemte rom på innretninger til bruk i petroleumsvirksomheten til havs. Det er ikke noe krav om røykerom, loven gir kun en adgang til å opprette dem.

På arbeidsplasser hvor det kreves at arbeidstakeren ikke kan forlater lokalene på grunn av strenge sikkerhetskrav og liknende, og arbeidstakeren derved ikke har mulighet til å gå ut av lokalene for å røyke ute, så er det en snever adgang til å opprette røykerom. Det må sikres at røyk fra røykerom ikke siger over i de røykfrie lokalene.

På hoteller og andre liknende overnattingssteder er det lov å tillate røyking på inntil halvparten av overnattingsrommene dersom røyk ikke siver ut i fellesarealer eller i de røykfrie overnattingsrommene.

I 1988 fikk tobakkskadeloven en bestemmelse om forbud mot røyking på enkelte steder, kalt røykeloven. Bestemmelsen sto da som § 12 i loven. Før dette var det lov å røyke hvor som helst og når som helst. Med denne bestemmelsen ble retten til å puste i røykfri luft innført som et grunnprinsipp. Bestemmelsen ble gjort mer omfattende i 1995 og 1997.

1. juni 2004 ble det forbudt å røyke innendørs på alle serveringssteder. Det var fremdeles flere unntak fra røykeforbudet. Det var blant annet på visse betingelser lov til å ha røykerom, samt å røyke på beboelsesrom på institusjoner. Det var også lov å røyke på kontorer hvor bare én person jobbet, da bestemmelsen kun beskyttet arbeidslokaler hvor to eller flere personer var samlet for tobakksrøyk.

I 2013 ble det forbudt å røyke i lokaler og transportmidler hvor allmennheten har adgang samt at utendørs inngangspartier til helseinstitusjoner og offentlige virksomheter skal være røykfrie.

1. juli 2014 ble det forbudt å røyke i nærheten av barnehager, grunnskoler og videregående skoler, samt for elever i hele skoletiden uansett hvor de befinner seg. Ved denne lovendringen ble bestemmelsen flyttet fra § 12 til § 25 i loven.

Innføringen av bestemmelsen som kalles røykeloven har hatt stor betydning for folks atferd. Før 1988 kunne man røyke hvor som helst. I dag røykes det ikke på offentlige steder og transportmidler. Røykeloven har bidratt til at færre røyker. I 2001 røykte én av tre daglig, i 2021 røykte under én av ti (ni prosent) daglig ifølge Statistisk sentralbyrå.

I New York ble det innført røykeforbud på barer og restauranter (Clean Indoor Air Act) 24. juli 2003.

I Europa var Irland først ute med røykeforbud (29. mars 2004), etterfulgt av Norge.

• Irland (29. mars 2004)
• Norge (1. juni 2004)
• Bulgaria (1. januar 2005)
• Italia (10. januar 2005)
• Sverige (1. juni 2005)
• Spania (1. januar 2006)
• Skottland (26. mars 2006)
• Nord-Irland (fra april 2007)
• England (fra sommeren 2007)
• Danmark (august 2007)

31. mai er verdens tobakksfrie dag.

• tobakk
• tobakk – lovgivning

• Lovdata: Tobakksskadeloven
• Regjeringen.no: Endringer i tobakksskadeloven (bevillingsordning mv.), Prop. 55 L (2012-2013)
• Helsenorge: Passiv røyking og helseskader
• Statistisk sentralbyrå: Røyk, alkohol og andre rusmidler