røykeloven

Røykeloven er ingen egen lov, men et populærnavn på § 25 i lov om vern mot tobakkskader (tobakksskadeloven) av 9. mars 1973  nr. 14. Bestemmelsen ble endret og flyttet fra § 12 til § 25 ved lovendring av 24. mai 2013 nr. 17, som trådte i kraft 1. juli 2014. 

Før lovendringen i mai 2013 var det flere unntak fra røykeforbudet. Det var blant annet på visse betingelser lov til å ha røykerom, samt å røyke på beboelsesrom på institusjoner. Det var også lov å røyke på kontorer hvor bare én person jobbet, da bestemmelsen kun beskyttet arbeidslokaler hvor to eller flere personer var samlet for tobakksrøyk. 

Man ønsker å skjerme befolkningen og særlig barn mot passiv røyking. Hovedregelen er nå at i lokaler og transportmidler (for eksempel fly, buss, trikk og bane) hvor alle har adgang, så skal lufta være røykfri. Dette gjelder også i møterom, arbeidslokaler og serveringslokaler. I tillegg så skal inngangspartier til skoler, helseinstitusjoner og andre virksomheter som drives av det offentlige, være røykfrie.

Det er fremhevet i lovens forarbeider at passiv røyking medfører større risiko for de samme sykdommene som røykeren utsetter seg selv for. I tillegg er minst 80 prosent av den helseskadelige tobakksrøyken usynlig. Økt risiko for de samme sykdommene gjelder også kreft og hjerte- og karsykdommer. For barn er dette særlig sårbart siden immunsystem og lunger ikke er ferdig utviklet. Barn får også i seg mer røyk enn voksne siden de puster fortere. I tillegg øker risikoen for krybbedød ved passiv røyking etter fødselen, og barn som har røykende foreldre har større risiko for luftveissykdommer. Ifølge Verdens helseorganisasjon er det ikke noen trygg nedre grense for passiv røyking man kan eksponeres for.

Før 1. juli 1988 var det lov å røyke hvor som helst og når som helst.   Retten til å puste i røykfri luft ble innført som et grunnprinsipp i vårt samfunn fra 1. juli 1988. Bestemmelsen som kalles «Røykeloven» har hatt stor betydning for folks holdninger og atferd. Oppslutningen om røykeloven har økt siden den ble innført: Ifølge en undersøkelse som NorStat utførte i mars 2004 – to måneder før loven trådte i kraft – var 54 % av den norske befolkningen positive til røykfrie serveringssteder. I en undersøkelse utført av MMI for Sosial- og helsedirektoratet i oktober 2005, var 76 % av de spurte positive til røykfrie serveringssteder. Færre røyker daglig. I 2001 røykte én av tre daglig, i 2016 røykte én av ti daglig. Bruk av snus har imidlertid økt (kilde: SSB). 

I New York ble det innført røykeforbud på barer og restauranter (Clean Indoor Air Act) 24. juli 2003. I Europa var Irland først ute med røykeforbud (29. mars 2004), etterfulgt av Norge (1. juni 2004), Bulgaria (1. januar 2005), Italia (10. januar 2005), Sverige (1. juni 2005), Spania (1. januar 2006), Skottland (26. mars 2006), Nord-Irland (fra april 2007), England (fra sommeren 2007).

31. mai er verdens tobakksfrie dag.

• tobakk (lovgivning)

• Tobakkskadeloven (Lovdata)
• Endringer i tobakksskadeloven (bevillingsordning mv.), Prop. 55 L (2012-2013) hos Regjeringen.no
• Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven), Lovdata
• Helsedirektoratet
• Røykevaner 2016, Statistisk sentralbyrå
• «Rettstilstanden under den nye røykeloven», Aftenposten, 28. mai 2004
• NHO Reiselivs nettsider om røykeloven
• Rökfria krogar (svensk)
• Verdens tobakksfrie dag