snus

Resultatene fra forskning om snusbruk og kreft er inkonsistente. Noen – men langt fra alle – undersøkelser viser sammenhenger mellom snusbruk og kreft i bukspyttkjertel og spiserør.

Den viktigste og vanligste gruppen kreftfremkallende stoffer i snus er tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA). TSNA dannes i tobakksplanten ved en reaksjon mellom nikotin og nitritt, men kan også oppstå under produksjon.

Snusbruk ser ikke ut til å føre til hjerte- og karsykdommer. For pasienter med hjerte- og karsykdommer kan snus imidlertid øke risiko for plutselig død. Dette kan skyldes at nikotin i snus fører til en forbigående økning i blodtrykk og puls, noe som kan være fatalt for hjertepasienter.

Et intensivt snusforbruk er satt i sammenheng med utvikling av diabetes. Videre kan snusing under graviditet skade fosteret og føre til svangerskapskomplikasjoner. Snus er imidlertid ikke satt i sammenheng med sykdommer som ikke også oppstår fra røyking. For sykdommer hvor både snusbruk og røyking inngår som årsaker, er risikoøkningen gjennomgående høyere for røyking.

I løpet av 1990 inntraff endringer i produksjonsprosessen og oppbevaringsrutinene som bidro til å redusere omfanget av og nivåene på de kreftfremkallende stoffene i snus.

I 2021 rapporterte 20 prosent av voksne menn i alderen 16–74 år at de brukte snus daglig, mens ytterligere fem prosent brukte snus av og til. For kvinner var de tilsvarende andelene henholdsvis syv og tre prosent. Antallet regelmessige snusbrukere kan dermed anslås til 500 000 menn og 200 000 kvinner, til sammen 700 000 personer.I perioden fra sommeren 2020 til sommeren 2021 brukte disse 700 000 personene til sammen i underkant av 2 800 tonn snus (registrert og beregnet uregistrert mengde), noe som tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forbruk på ca. 4 kg per snusbruker. Både blant kvinner og menn er den daglige bruksfrekvensen av snus på 10 porsjoner om dagen. 85 prosent av snusbrukerne bruker porsjonssnus, mens 5 prosent bruker løs-snus. Resten er blandingsbrukere.

I takt med at andel røykere har gått ned i befolkningen, har andel snusbrukere økt. I 2018 ble det for første gang registrert flere snusbrukere enn røykere i Norge. Blant metodene for å slutte å røyke, er snus den mest brukte både blant kvinner og menn. Blant snusbrukere utgjør forhenværende røykere ca 35 prosent. Om lag 20 prosent av snusbrukerne røyker i tillegg sigaretter, men sigarettforbruket deres er 40 prosent lavere enn hos personer som kun røyker.

Røykere som bytter fra sigaretter til snus vil redusere eller eliminere sin risiko for den gruppen sykdommer som er årsak til de fleste røykerelaterte dødsfall; kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Det har imidlertid vært rettet bekymring mot den gruppen av ungdom som har begynt med snus uten noen forutgående periode med røyking. Deres andel av snusbrukerne utgjør ca 25 prosent og er økende.

Den store risikoforskjellen til røyking i kombinasjon med snusbrukernes sammensetning etter røykestatus, tilsier at tilgjengeligheten til snus må ha ført med seg flere positive enn negative effekter for folkehelsen.

• tobakk
• røyking