snus

Resultatene fra forskning om snusbruk og kreft er inkonsistente. Noen – men langt fra alle – undersøkelser viser sammenhenger mellom snusbruk og kreft i bukspyttkjertel, spiserør og munnhule.

Den viktigste og vanligste gruppen kreftfremkallende stoffer i snus er tobakkspesifikke nitrosaminer (TSNA). TSNA dannes i tobakksplanten ved en reaksjon mellom nikotin og nitritt, men kan også oppstå under produksjon.

Snusbruk ser ikke ut til å føre til hjerte- og karsykdommer. For pasienter med hjerte- og karsykdommer kan snus imidlertid øke risiko for plutselig død. Dette kan skyldes at nikotin i snus fører til en forbigående økning i blodtrykk og puls, noe som kan være fatal for hjertepasienter.

Et intensivt snusforbruk er satt i sammenheng med utvikling av diabetes. Videre kan snusing under graviditet skade fosteret og føre til svangerskapskomplikasjoner. Snus er imidlertid ikke satt i sammenheng med sykdommer som ikke også oppstår fra røyking. For sykdommer hvor både snusbruk og røyking inngår som årsaker, er risikoøkningen gjennomgående høyere for røyking.

I løpet av 1990 inntraff endringer i produksjonsprosessen og oppbevaringsrutinene som bidro til å redusere omfanget av og nivåene på de kreftfremkallende stoffene i snus.

I 2017 rapporterte 17 prosent av voksne menn i alderen 16–74 år at de brukte snus daglig, mens ytterligere fem prosent brukte snus av og til. For kvinner var de tilsvarende andelene henholdsvis seks og tre prosent. Antallet regelmessige snusbrukere kan dermed anslås til 408 000 menn og 175 000 kvinner, til sammen 583 000 personer.

Mengden snus som selges i dagligvarehandler og kiosker i Norge var i perioden 2012–2016 rundt 1200 tonn per år, med en salgsverdi på rundt 5,5 milliarder NOK. I tillegg handles 18 prosent av snusen i taxfreebutikker, og ytterligere 21 prosent kjøpes i Sverige. Totalt ble 2200 tonn snus konsumert i Norge i 2016. Dette tilsvarer et årlig gjennomsnittlig forbruk på ca. 3,8 kg per snusbruker. Både blant kvinner og menn er den daglige bruksfrekvensen av snus på 10 porsjoner om dagen. 76 prosent av snusbrukerne bruker porsjonssnus, mens 7 prosent anvender løs-snus. Resten er blandingsbrukere.

I takt med at andel røykere har gått ned i befolkningen, har andel snusbrukere økt. I 2018 ble det for første gang registrert flere snusbrukere enn røykere i Norge. Blant metodene for å slutte å røyke, er snus den mest brukte både blant kvinner og menn. Blant snusbrukere utgjør forhenværende røykere ca 35 prosent. Om lag 20 prosent av snusbrukerne røyker i tillegg sigaretter, men sigarettforbruket deres er 40 prosent lavere enn hos personer som kun røyker.

Røykere som bytter fra sigaretter til snus vil redusere eller eliminere sin risiko for den gruppen sykdommer som er årsak til de fleste røykerelaterte dødsfall; kronisk obstruktiv lungesykdom (kols), lungekreft og hjerte- og karsykdommer. Det har imidlertid vært rettet bekymring mot den gruppen av ungdom som har begynt med snus uten noen forutgående periode med røyking. Deres andel av snusbrukerne utgjør ca 25 prosent og er økende.

Den store risikoforskjellen til røyking i kombinasjon med snusbrukernes sammensetning etter røykestatus, tilsier at tilgjengeligheten til snus må ha ført med seg flere positive enn negative effekter for folkehelsen.

• tobakk