Tempelhøyden

Etymologi
hebr. Har ha Beit, 'husets fjell'; arab. haram al-sharif, 'den opphøyede helligdom'

lavt fjellparti i den gamle delen av Jerusalem som er et hellig sted for jøder og muslimer.

Ifølge jødisk tradisjon var det her Abraham frembar sitt offer, og dette er også stedet hvor det store jødiske tempel lå. Salomos tempel ble ødelagt i 586 f.Kr., og «Det annet tempel» ble reist i 520–515 f.Kr. Romerne la dette tempelet i ruiner i år 70 e.Kr. Bare vestmuren, reist av Herodes den store i år 20, ble stående, og dette er den såkalte Klagemuren hvor jøder i dag samles i bønn.

Etter den arabiske erobringen av Jerusalem i år 635, ble det reist to islamske helligdommer på stedet. Klippemoskeen, arabisk kubbat al-sakhra (feilaktig kalt Omar-moskeen), ble avsluttet i 691/92, og hører til blant mesterverkene i islamsk arkitektur; helligdommen markerer stedet hvor profeten Muhammad skal ha foretatt sin himmelreise (se mi'raj). På samme område ligger også den majestetiske al-Aqsa-moskeen, «Den fjerntliggende moské», reist i tiden 705–715, men senere ødelagt av jordskjelv to ganger. Begge helligdommene er pilegrimsmål for muslimer, og Jerusalem regnes som islams tredje helligste by (etter Mekka og Medina).

Etter at Israel erobret gamlebyen i 1967, fikk jødene tilbake Vestmuren, som de under jordansk styre ikke hadde hatt adgang til; ortodokse jøder avstår imidlertid fra å besøke selve Tempelhøyden fordi stedet for «Det aller helligste» ikke lenger kan lokaliseres.