Tempelridderordenen

Tempelridderordenen var en katolsk ridderorden som ble stiftet i 1119 i Jerusalem. Formålet var å beskytte pilegrimer i Det hellige land (Palestina). Ordenen fikk hovedkvarter på Tempelhøyden i Jerusalem, som ifølge sagnet er stedet der Salomos tempel skal ha ligget, derav navnet Tempelridderordenen.

Faktaboks

Også kjent som

Offisielt navn: Kristi og Salomons tempels fattige riddere

Ordenen ble grunnlagt av en fransk ridder, Hugh av Payns, og rekrutterte medlemmer fra adelige familier fra Vest- og Nord-Europa, særlig England. Ordenen ble offisielt godkjent av et kirkemøte i Troyes i 1129 med ansvar for sikkerheten til kristne pilegrimer til Jerusalem. Ordensreglene skal ha blitt satt opp i samarbeid med Bernhard fra Clairvaux, og la vekt på fattigdomsidealet, lydighet og hardt arbeid.

I praksis var Tempelridderordenen kirkens soldater. De baserte sin virksomhet på et skarpt skille mellom vanlig drap (homocide), drap på et medmenneske og 'malicide', som ordrett betyr drap på ondskapen selv. Mens vanlig drap var en dødssynd, var malicide en aktverdig handling som hadde kirkens støtte. Tempelherrene og andre som deltok i korstogene fikk kirkens syndsforlatelse for alle onde gjerninger de hadde utført og kom til å gjøre i løpet av livet.

Tempelridderne vokste raskt og fikk snart ansvar for forsvaret av det kristne kongedømmet Jerusalem. Ordenen spilte en viktig rolle i forbindelse med det andre korstog (1147–1149), og forvaltet etter hvert store rikdommer. Omkring 1300 talte den cirka 20 000 riddere, med sentre både i Palestina og flere steder i Europa. Da det kristne herredømmet i Palestina ble brutt, flyktet Tempelherreordenen i 1291 til Kypros. Deres store rikdommer ble oppbevart i Paris og London, og de drev utstrakt bankvirksomhet.

Den franske kongen, Filip 4 den smukke, kom i stor gjeld til Tempelridderordenen. Han fikk pave Clemens 5 til å oppløse ordenen på kirkemøtet i Vienne i 1312. Dens siste stormester, Jacques de Molay, ble brent i Paris i 1314, og en stor del av ordenens gods i Frankrike og England ble inndratt til fordel for kongen.

Fra 1800-tallet av har tallrike organisasjoner, oppstått innen europeisk esoterisme, hevdet å videreføre tempelherreordenen, men historisk dokumentasjon for slik kontinuitet mangler.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg