Taliban, islamsk fundamentalistisk bevegelse i Afghanistan, i hovedsak rekruttert fra islamske skoler i Pakistan og den sørlige delen av Afghanistan. Anført av mulla Mohammad Omar, trådte bevegelsen inn i borgerkrigen i Afghanistan, og med en styrke på ca. 25 000 mann erobret Taliban i løpet av høsten 1994 og vinteren 1995 17 av Afghanistans 31 provinser. I 1996 erobret bevegelsen også hovedstaden Kabul og proklamerte Afghanistan som en «ren islamsk stat». Etter maktovertakelsen la mulla Omar hovedvekten på ytterst rigorøse religiøse forordninger med det erklærte mål å skape «verdens reneste islamske stat». De islamske sharialovene ble strengt håndhevet. Kvinnene fikk ikke lov til å arbeide utenfor hjemmet og måtte bære heldekkende burkadrakter. Alle former for underholdning, så som TV, musikk og sport (bortsett fra kampsport) var strengt forbudt. Taliban-regjeringen og dens departementer hadde sete i Kabul, men ble hele tiden dirigert av den egenmektige mulla Omar, som hadde hovedkvarter i Kandahar.
Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001 utropte Washington Taliban-regimet som medsammensvoren fordi Taliban i årevis hadde latt bin Laden bruke Afghanistan som fristed og operasjonsbase for al-Qaida. Washington stilte Taliban overfor et ultimatum: Hvis ikke bin Laden ble utlevert, ville USA gå til militære aksjoner. Mulla Omar svarte at som «gjest» kunne bin Laden, i henhold til islamsk skikk, ikke utvises eller overlates til sine fiender. 7. oktober gikk USA til angrep med støtte fra bl.a. Storbritannia og afghanske Taliban-motstandere, den sk. Nordalliansen. Taliban svarte med Jihad, 'hellig krig', men motstanden ble effektivt nedkjempet ved høyteknologisk krigføring, i første rekke ved massiv innsats fra USAs flyvåpen. 13. november falt Kabul, etter at Taliban måtte flykte uten kamp. Taliban-styret viste seg å ha mindre støtte i befolkningen enn ventet. Den hardeste motstanden kom ikke fra afghanere, men fra de pakistanere og arabere som kjempet for Taliban, de sistnevnte under bin Ladens kommando. 7. desember gav Taliban opp sin politiske og religiøse høyborg, Kandahar, men mulla Omar kom seg unna i siste liten. 10. januar 2002 ble flere hundre Taliban- og al-Qaida-fanger overført til den amerikanske marinebasen i Guantánamo på Cuba. De fikk ikke status som krigsfanger, men ble av USA betegnet som «ulovlig stridende».
Flesteparten av Talibans mest radikale ledere og støttespillere ble drept, tatt til fange eller måtte flykte fra landet. Men restene av Taliban-militsen tok imidlertid kampen opp mot det nye styret i landet, som ble støttet av USA-ledede «koalisjonsstyrker», etter hvert også av NATO-tropper, deriblant norske soldater. Talsmenn for Taliban har erklært at både FN, internasjonale organisasjoner og andre som fremmer en utvikling i strid med islamske tradisjoner, er legitime mål – i tillegg til amerikanske og andre utenlandske soldater. Terror og trusler har lagt hindringer i veien for nødhjelp og gjenreisning. Taliban har hatt grensetraktene mot Pakistan som sitt fremste operasjonsfelt, og har tidvis søkt tilflukt i det selvstyrte stammebeltet på pakistansk side av grensen. Kabul-regjeringen har åpent anklaget Pakistan for å gi Taliban et fristed, men Pakistan viser til at store pakistanske styrker siden 2005 har gått offensivt til verks mot inntrengere i stammebeltet.
Taliban har de senere årene også vist økende aktivitet sør i Afghanistan, i første rekke provinsene Kandahar, Helmand, Uruzgan, Zabul og Ghazni. Taliban har også gjennomført aksjoner i de vestlige provinsene i Pakistan; disse ble kraftig opptrappet i 2008. En av de øverste lederne for Taliban-militsen, mulla Dadullah, ble ifølge NATO drept i Helmand-provinsen i 2007, men dette ble ikke bekreftet av Taliban.