Betegnelse på en afghansk paraplyorganisasjon bestående av politiske grupperinger/fraksjoner som stod sammen om å fjerne Talibanregimet som i 1995 hadde tatt makten i det meste av Afghanistan.

Nordalliansen ble dannet i 1997 og hadde sitt hovedkvarter i byen Mazar-e-Sharif nord i landet, mens Talibans ledelse holdt til i byen Kandahar i sør. Nordalliansen (Northern Alliance) brukte også navnet United Front.

Etnisk sett var de fleste av Nordalliansens medlemmer tadsjikere, men det var også innslag fra andre minoritetsgrupper i Afghanistan, som hazarer og usbekere.

Den politiske lederen av alliansen var Burhanuddin Rabbani, opprinnelig foreleser i islamsk lære ved Universitetet i Kabul og Afghanistans president da Taliban i september 1996 tok makten i Kabul.

Alliansens fremste militære leder var Ahmed Shah Massoud, som først gjorde seg bemerket som en av Rabbanis fremtredende studenter, og som fra Panjshirdalen ledet mye av alliansens militære virksomhet. Massoud representerte også Nordalliansen utenfor Afghanistan, og han talte blant annet til Europarådet i 2001. Gjennom sin karismatiske opptreden vant han mange tilhørere i sin kamp mot Taliban.

Massoud ble myrdet 9. september 2001 av to medlemmer i al-Qaida som ga seg ut for å være marokkanske journalister som skulle intervjue ham. Den alminnelige forståelsen er at drapet var en tjeneste fra Osama bin Laden til Taliban som opptakt til anslaget mot USA to dager senere. 9. september er i dag gjenstand for offisiell markering i Afghanistan, som en hyllest til Massoud.

Sentrale medlemmer av Nordalliansen var ellers krigsherrene Ismael Khan (i Herat), Abdul Rashid Dostum (mot grensen til Usbekistan) samt general og senere forsvarsminister Mohammed Fahim. Base i alliansen hadde også tadsjiken Abdullah Abdullah, utenriksminister de første årene av Hamid Karzais regjeringstid. Abdullah var presidentens fremste motstander ved valget i 2009 og er en av kandidatene også ved presidentvalget i april 2014.

Nordalliansen hadde primært makten i nordlige områder og i Panjshirdalen i årene Taliban hadde makten i Afghanistan. Dette ble endret da en USA-ledet koalisjon i oktober 2001 startet massiv bombing av Taliban-posisjoner, som en reaksjon på al-Qaidas terroranslag mot USA 11. september samme år. I løpet av få uker kunne styrker fra Nordalliansen, assistert av hovedsakelig amerikanske militære, marsjere inn i Kabul og etter hvert overta makten i landet.

Nordalliansen mottok politisk og økonomisk støtte fra India, mens Taliban ble støttet av Pakistan fram til terroranslaget i september 2001 da USA presset daværende president Pervez Musharraf til å avvikle støtten til Taliban.

Til skuffelse for mange av Nordalliansens ledere ble det politiske tyngdepunktet i det nye Afghanistan gradvis flyttet over til pashtunerne, den største befolkningsgruppen i landet. Nordalliansen måtte erkjenne at Rabbani ikke ville ha legitimitet som afghansk statssjef, hverken i hele Afghanistan eller i det viktigste nabolandet Pakistan. Dette ble tydeliggjort da en konferanse i Bonn i november/desember 2001 tilbød pashtunen Hamid Karzai å bli leder for en midlertidig regjering.

Sentrale medlemmer av Nordalliansen, heriblant Abdul Rashid Dostum, Ismail Khan og Gulbuddin Hekmatyar følte seg satt på sidelinjen. Men de måtte erkjenne at alliansens dager som selvstendig maktfaktor var talte da andre ledere i alliansen aksepterte Karzais tilbud om å bekle de fremste statsrådpostene, for henholdsvis innenrikssaker, forsvaret og utenrikssaker.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.